Vil du være med - så heng på.

- Har du opplevd det kanskje?

Du har lagt store planer, ofte for lang tid fremover. Og så - plutselig - hender det noe som velter om på hele livet. En regning dumper ned i postkassen med uventet høye priser for energi, kombinert med vannvittig forbruk. En du er glad i blir borte. Noen kommer og spør deg om du kan ta på deg et viktig verv, eller så ringer rett og slett bare telefonen en vakker dag og forteller deg at du skal bli pappa...

Når jeg tenker over det her det siste året vært fyllt med slike hendelser for min del. Uventede omveltninger i relativt hurtig takt. Det kan være små ting som vikartimer på jobb, møter som haster eller tenner som lugger i munnen på den flotteste lille sønnen i verden. Eller - det kan være omveltninger som gir konsekvenser for både deg selv om de som står deg nærmest. Alvorlig sykdom, bilulykke, du kjører over din egen fot med traktor (ja - det har faktisk skjedd noen), eller skifting av jobb. Ja - eller så ringer telefonen en torsdag ettermiddag og stemmen i andre enden forteller deg at du skal bli pappa...

Det er rart med det. Selv om verden plutselig er en kenuru som hopper i helt andre retninger enn dit du hadde tenkt deg - så går det oftest bra med deg til slutt. Det blir ei ordning selv om planen ikke var å sitte i kengurulomma og kikke mens lange kengubyks plutselig fører deg ut på en reise du ikke aner hvor ender.

Noen velger å oppsøke ventende kenguruverdener fordi de vet det er muligheter for spennende opplevelser og flott utsikt i fra lomma på kengumagen. Andre - la oss kalle dem tvilerne - liker godt å ha kontroll, og holder seg på behørig avstand fra hoppeklodene. Mens kenguruene hopper av sted med smått jublende og elleville menneskesinn, står tvilerne og betrakter det hele i kikkert mens rister på hodet og lurer på hvordan dette skal gå.

Noen ganger går det galt. En hoppende kenguklode velter overende, og ut av pungen i magen kravler en smått forslått menneskesjel ut med blåmerker og diverse ulumske kroppsdeler. På andre siden av kikkertlinsa fortsetter hoderistingen, samtidig som kommentarer som "Jeg sa jo det måtte gå galt. De skulle holdt seg i ro her!"

Etterpåklokskapen er en eksakt vitenskap. Noen praktiserer den med stødig hånd.

Jeg har valgt å henge på i stedet. Det har gitt mange flotte opplevelser. Priviligert er et ord jeg synes passer godt på oss som har mulighet til å nyte de uventede vendingene livet noen ganger tar.

Bare kengu holder seg på beina fremover...