Månelandinger og planetredding

Det er jammen ikke lett å være leder. I allefall ikke i et av de mest priviligerte landene i verden. Vi syter over bompenger på veiene og sykehuskøer. og ikke vil vi ha avgifter heller. Og så skal vi være syke. Masse!

Phu. Jeg er egentlig glad jeg ikke heter Jens. For Hr. Stoltenberg har litt å stri med for tida. Det er klart at når man signaliserer at CO2 rensing er vår månelanding, så forplikter det. Min partikollega la listen akkurat så høyt som den bør ligge, dersom vi har ambisjoner om å gi vårt passende bidrag i miljøkampen. Vi - nasjonen som har tjent oss svinaktig rike på å la andre slippe ut CO2. Når lista legges høyt er det desverre fare for riv. Slik jeg ser det er det fare på ferde nå, for som publikumer synes jeg ikke det ser ut til at vi henter nok fart i tilløpet for å klare å ta spranget som kreves for å lande på månen. Det investeres ikke nok. Vi trenger mer kunnskap og forskning. Det kreves gryn, av den klingende sorten...

Og - så må ting henge på greip. For - det rimer ikke som stor poesi når avgiftene økes på biodiesel. På tross av at det helt klart er etiske dilemma med produksjonen av drivstoff på matjord, så er faktum veldig ofte at alternativet til biodiesel er at jorda ligger brakk. Og - restvirke etter tømmerproduksjon må nyttiggjøres i en eller annen form. Hvorfor ikke la den bli Biodiesel inntil man har andre og mindre forurensende energiformer. Beklager - men inntil jeg hører bedre argumenter klarer jeg ikke å gå i takt med andre enn miljøbevegelsen i denne saken - kjære partileder...

Jens er en dyktig mann. Han har visjoner, og til tross for vår lille uenighet angående Tilfellet Tellus (som forøvrig noen (og jeg) mener er vår tids viktigste utfordring), så synes jeg vi har en klok statsminister. Sykelønnsdiskusjonen som han drar opp nå er viktig for oss. Jeg er ikke sikker på at vi nødvendigvis trenger å følge Sveriges eksempel i forhold til sykemeldinger og leger (hvem vil vel følge Søta Bror?), men vi må gjøre noe for å få ned sykefraværet. Her kommer man ingen vei uten et krafttak sammen.

Her skiller jo de rødgrønne seg fra alternativene på borgerlig side. For det er dialog og invitasjon til samarbeid som preger tonen når Jens snakker på vegne av regjeringen. Fagbevegelsen og arbeidsgiversida skal være med på å løse problematikken. Åhh, som jeg elsker den nordiske modellen. Sosialdemokratiet er herlig!

Vær klar over det - at tonen hadde vært en helt annen med en FrP - H regjering. Løsninga ville automatisk vært å svekke sykelønna, ensidig. Dette ville rammet de med kroniske sykdommer, og tatt dem som er svake i samfunnet. I stedet for en slik usosial ordning, ligger det i naturen til solidarisk tenking å spre byrdene.

Veksten i sykefraværet kan ikke øke inn i evigheten. Det er begrenset hvor store byrder den arbeidende delen av befolkningen kan bære. Vi blir stadig flere eldre - det er et faktum. Vi får stadig bedre tjenester, det er og et faktum. Kravene våre øker også til tjenestene rundt oss.

Krev din rett - gjør din plikt er velkjente ord innenfor fagbevegelsen. Jeg har sagt det en stund nå; Har vi kommet for langt i rettighetssamfunnet? Og - hvorfor er det så mange som ikke er i stand til å arbeide i dag?

Jeg stiller spørsmål med om vi har et abriedsliv som er for lite romslig. Har vi plass til å få alle med? Hva med de som ikke er 100% produktive? Hva med sykepleierne som ikke mestrer alle raporteringsrutinene? Hva med rektoren som har en annen mening enn rådmannen? hva med læreren som sliter med å følge opp alle elevene som skal ha egen IOP, og som tidligere hadde en spesped lærer som tok seg av utfordringne?

Jeg kommer til å snakke mer om dette. Men - i mitt hode handler sykelønnspandemien også om måten vi styrer samfunnet på. Deler av diagnosen er "New Public Management".

Vil du vite hvorfor - får du henge med på mitt neste blogginnlegg...