søndag 22. november 2009

NPM og soneforsvar ...

I mitt siste innlegg avsluttet jeg med å helle solide porsjoner med eder og galle ut over begrepet "New Public Management". For de av dere som følger med på bloggen min, kan jeg med det samme bekrefte at jeg har seriøse planer om å fortsette med det også i fortsettelsen.

For det er liksom en del ting som ikke henger på greip med New Public Management. Ille er det når prinsippene bak den blir anvendt i offentlig sektor. Det hjelper ikke at jeg og finner trekk inspirert av NPM-galskap, også i forsvarsorganiseringen av mitt kjære Liverpool FC. Desverre funker NPM dårlig - der også...

Nåja, noen vil vel si at jeg drar det litt langt når jeg trekker sammenlikninger mellom soneforsvaret i Liverpool og målstyringen i NPM. Noen vil til og med være usaklige og si at Liverpool var usansynlig tette bakover i hele fjor. Til det repliserer jeg at de røde så absolutt ikke holder vann bakover nå, og at noen har funnet ut av hullene i systemet, uten at jeg med det uttaler at jeg synes Jamie Carragher har blitt en gammel mann som ikke holder mål lenger...

For - i utgangspunktet er det jo lett å bli med på tankegangen om at enhver burde ha klart definerte ansvarsområder med klare mål, som man skal måles etter om man oppnår. På fotballbanen betyr dette at soneforsvareren har ansvar for å klarere ballen dersom den havner innenfor hans sone. I styringsmodellen NPM handler det om at enhver budsjettenhet har ansvar for å oppfylle budsjettene, samtidig som de kvalitative målene skal nås i forhold til tjenesteproduksjon...

Så langt - en del bra.

Men:

Hva om ballen havner akkurat på grensen mellom to forsvarere? Eller - hva om løpene bakfra er så gode at angriperne får hoppe opp akkurat som de vil, og med bedre fart enn soneforsvarerne - og hopper høyere?

Eller:
Hva når grensene mellom bunnlinja i offentlige budsjett i for eksempel NAV - blir rødere, på grunn av at bunnlinja i for eksempel renholdsverket blir grønnere? Er det akspetabelt dersom det offentlige i realiteten overfører utgifter fra arbeidsplasser og tjenesteproduksjon for innbyggere- og over til trygd? Er det akseptabelt dersom sykelønnsutgiftene stiger fordi samfunnet ikke har plass til alle fordi de ikke er produktive nok for sin enhet. Jeg mener at alle skal med!

Vi har den siste tida lest om befal i forsvaret som har hevet etterlønn i flere år uten å gjøre noe. Ventelønn... Noen har tydeligvis hatt beskjed om at målet var å redusere lønnsutgiftene. Det målet nådde man vel også med bakgrunn i ventelønnsordningen, men - blir det riktigere av den grunn? Er det etisk forsvarlig innen offentlig forvaltning?

Og - hva skjer dersom det offentlige nedbemanner og fjerner de minst produktive fra stillinger? Hvem betaler da de sosiale utgiftene for dem? Jo - fellesskapet. Det offentlige...

Poenget mitt er at noen ganger faller ballen ned midt mellom to ansvarsområder. Da er det veldig greit om noen husker at det viktige faktisk er ballen. Og går rett på den. Det virker som at det i mange tilfeller blir slikt fokus på ansvarsoppgavene at man glemmer det viktige. For mitt kjære Liverpool handler det om å skåre flere mål enn det som blir sluppet inn. For mitt kjære Norge handler det om å gi innbyggerne velferd og demokrati.

La det være sagt med en gang: Jeg mener vi skal skjerme dem som trenger støtte av fellesskapet. Vi må riktignok alltid se på om ordninger og sosiale goder er bærekraftige, men vi skal være solidariske med hverandre, og noen skal unne seg å yte mer for at de som trenger det kan få.

Blant dem som så avgjort både trenger og fortjener å få mer akkurat nå - er Liverpool Football Club. Jeg håper de andre i felleskapet - både i Premier League og Champions League - begynner å forstå det nå, og gir så det monner fremover...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Del gjerne dine tanker med meg.