Mennesker altså. De kommer i mange varianter. Jeg slutter aldri å la meg forundre over hvor forskjellige vi er.

Man kan jo ofte la seg friste til å tro at vi i disse dager, med både barnehager og skolegang i store deler av oppveksten, skulle bli nokså ensartede individ. En gutt i Finnmark skal i utgangspunktet lære og kunne stort sett det samme som ei jente i Vest- Agder når 10 kjappe år i skolen er unnagjort. En lærerstudent på Nesna skal ha noenlunde samme kompetansen som en lærerstudent i Tromsø når han er ferdig utdannet (hvis det er en han da - ofte er han en hun). Man kan fort bli fristet til å dra en konklusjon om at befolkningen skulle ha alle forutsetninger til å bli en grå og kjedelig masse, der alle er like.

Men slik er det altså ikke. Takk og lov! Vi er søkk forskjellige.

Jeg er så heldig at jeg treffer folk med utrolig forskjellige ståsted i hverdagen min. En ting er aldersspennet man som lærer forholder seg til hver dag, en annen ting er meningsforskjellene jeg opplever at folk har. Og så er det måten folk uttrykker meningene sine da.

Noen er reserverte, og står for svært så lite som kan føre til at de får motstand fra omverdenen sin. Andre er realt breikjefta, og strør om seg med mer eller mindre gjennomtenke utsagn over en lav sko - eller en kopp kaffe for den saks skyld. Jeg liker folk som sier meninga si, selv om jeg ikke alltid er enig med dem. Det er greit å vite hvor man har folk!

Noen sier meninga si usedvanlig lenge. Jeg kjenner noen slike. De snakker og snakker. "On and on" som enkelte amerikaniserte sjeler ville sagt det. Det er flott å ha mye på hjertet, men noen ganger er det greit å kjenne sitt publikum, sin besøkelsestid, og ikke minst når besøkelsestida er slutt. Jeg skal innrømme at jeg kanskje kan slite litt med dette selv til tider, kanskje særlig i lærerjobben, men også her på bloggen. På tross av dette vet jeg også om noen som er adskillig værre enn meg selv. Det er ikke bestandig like bra når flere slike kommer sammen i samme rom, samtidig som sterke meninger skal utveksles. Likevel kan det - for den som klarer å holde interessen oppe - være relativt interessante poeng å plukke opp. Lærdom finnes i så mange former...

Hmm. Ja - det var egentlig det jeg skulle fortelle om i dag. For i går traff jeg en av disse menneskene som evner å gjøre sterk inntrykk uten å nødvendigvis være breikjefta eller høyrøstet eller begge deler. Noen mennesker har en utrolig sans for detaljer - og får med seg de utroligste ting. I enkelte yrker er det foreksempel en fordel å huske navn på folk - en detalj jeg gjerne skulle vært flinkere med selv. Når bartenderen for eksempel husker navnet ditt etter første presentasjon, samtidig som han (eller hun) også etterhvert tilkjennegir at små detaljer fra samtalen som blir ført faktisk er notert ned bak øret - da vekker det tillit. Det er snedig hvor spennende det er med folk som er helt og fullt til stede. Mennesker som er 100% interessert og lytter...

Slike mennesker gjør i allefall inntrykk på meg, og det får meg til å tenke at jeg må prøve å bli flinkere til akkurat det selv. Være fullt og helt til stede. Til enhver tid.

Men - i så fall må jeg vel logge meg av bloggen først.