Wanted. Dead or alive!

Jada. Jeg er klar over at overskriften på dette innlegget ikke akkurat er en sterk søknad til fredsprisen som deles ut i Norge i desember. Likevel finner jeg ingen vei utenom.

For - det er mye rart man skal oppleve her i livet, og en av de mest krenkende tingene er hlt klart å bli sjikanert på det groveste på hjemmebane. Ja - faktisk grovt krenket mens man sitter trengt opp i sin egen sofakrok sammen med fjernkontroller, elgtøfler, ullpledd og en kopp kakao.

Sterke ord?

Nei - jeg kunne faktisk tatt enda sterkere i denne gangen, men velger å ikke gjøre det, da samtlige 3 faste følgere av bloggen faktisk har egne barn... Såvidt meg bekjent. En av disse tre har faktisk ikke bare eget barn, men også MITT eget barn, så følgene av sterkere språkbruk kunne jo fort blitt at restprodukter fra prosesser i magen hadde havnet på min egen legg. Ikke bra med andre ord!

Men... Det er altså så mangt og meget man skal måtte finne seg i. Til og med at noen rakker ned på sangstemmen din - i din egen blogg. I en kommentar til et tidligere blogginnlegg her inne, skjedde akkurat det. Hør bare:

"- Ira sa...

ja, tydelig at du va prega av grisesykebivirkningan på fredagen ja, for så bra synging har itj æ hørt på læææng... :-)"

Hvem pokker er Ira? Og - hva svarte mener hun med å slenge på et sleskt smilefjes etter det grovt krenkende innlegget som jeg oppfatter som en smule sarkastisk...

Nå skal jeg ikke skryte på meg at sangstemmen min er en estetisk nytelse for radiolyttere spredt utover det ganske land. Jeg synger med det nebbet jeg har! Noen vil kanskje mene jeg har et nokså stort nebb, og enkelte mener vel kanskje også at jeg kan være en smule breinebba, ja kanskje til og med direkte nebbete! Jeg skal nok kunne lære meg å leve med det. Men - jeg setter pris på at folk som måtte mene det - forteller meg det - nebb til nebb.

Jeg har spurt med både lys, lykter og det som værre er for å finne bloggkommentarsynderen. Utsatte kollegaer fra fjern og nær har blitt grilla med ett mål for øyet: Å finne den som oppfattet meg som falsknebba under avsyngingen av julesanger under julebordet sist fredag.

Ingen har meldt seg ennå. Det har ikke engang hjulpet med trusler om at julenissen neppe mener anonyme blogginnlegg av denne art trekker i rett retning når fordelinga av julegaver skal avgjøres.

Så derfor går jeg til dette skritt. Jeg etterlyser vedkommende på internett! Du erklæres lovløs intil du har tatt kontakt, og jeg garanterer deg at ingen julegaver kommer fra hverken meg eller julenissen før du har gitt deg til kjenne.


Wanted! Dead or alive!

PS: Ønsker meg sangpedagogtimer i julegave!