All I want for christmas...

Ja, her kunne jeg jo gjerne fyllt på med de lekreste, flotteste og mest eksklusive luksusartikler, og håpet at julenissen befinner seg blant de ivrige leserne av bloggen min. Jeg kunne laget en ønskeliste lengre enn 7 brede og 7 lange år, mens jeg med sjumilsstøvler langet ut mitt begjær etter fiskestenger, fotballturer, fluebinding og surroundannlegg til så stive priser at til og med Røkke ville rødmet...

Men - jeg velger en annen vinkling.

For - jula er liksom ikke der. Den handler ikke om å trekke i land flest mulig gaver. Det handler om tid. Om tid til seg selv, og til andre. Til hverandre.

Og så bruker man tida til så mangt.

Vi foreksempel, altså jeg og Sissel - som utgjør en solid porsjon av min bedre halvdel - er brukbart happy når vi får spille brettspill. Aller mest happy blir vi når vi får spille brettspill sammen med andre. I det siste har det gått mye i Settlers, et spill som i sin geniale enkelhet fascinerer oss, og som heller ikke blir kjedelig, fordi spillbrettet har så uendelig mange oppsettsmuligheter. Så - det jeg vel ønsker meg denne jula er mange slike gode stunder der vi er samlet rundt et bord, og spiller.

Så hender det jo at det slenger en og annen kommentar mens vi sitter der da. Noen ganger kan det hende at vinnerinnstinktene dominerer for mye og det føles som at hele verden går deg imot. Terninger er lumske skapninger. Alle skal få - sier Kristian Valen, men tidvis er det bare andre som får. Slik er det når man er med på leken. Man må lære seg å takle smaken av brent stek...

Jeg innrømmer det; Jeg vinner ikke bestandig. Kanskje er det like greit også, for som jeg tidligere har gitt uttrykk for her, kan jeg noen ganger være en breiflabb av en storkjefta nordlending. Med høy selvtillit etter flere seire på rad, kan det være lett å legge merke til at selvtilliten har steget. Desto lengre blir fallet ned fra den høyverdige spilltronen. Jeg sitter aldri der lenge...

Spill handler litt om både å tape og å vinne. Det ligger masse læring i å lære seg å takle begge deler. Ofte tenker jeg at mange kunne hatt godt av mer trening i denne praktiske livskunnskapen. Vi har godt av at livet av og til går oss i mot - også når det bare er terningene som er blodig urettferdige. Som politikker har jeg i allefall lært meg at ikke alt nødvendigvis går den veien man ønsker seg. Erik Solheim uttalte i forbindelse med de pågående klimaforhandlingene i København at det nå var tid for å finne frem til kompromisser. Kompromiss var visstnok et av vverdens flotteste ord ifølge han.

Kanskje skulle flere som forhandler klima lært litt mer om å tape med et smil, for så å gi seg i kast med nye utfordringer. En ting er i allefall sikkert i mine øyne; Jeg ønsker meg mange vinnere når spillet i København er ferdig.