fredag 31. januar 2014
Dine barn betaler Ernas løfter
Når kommunene realiserer Ernas valgløfter blir det barna som tar regninga. Det blir realiteten dersom Kommunenes interesseorganisasjon (KS) får viljen sin i forhandlingene med lærerne om arbeidstid.
KS ønsker nemlig å frigjøre tid til etter- og videreutdanning og samarbeid med andre instanser gjennom å åpne opp for å flytte store deler av lærernes årsverk til elevenes ferier. I tillegg ønsker KS å fjerne lesepliktavtalen til lærerne som sentral avtale. Leseplikten sikrer kvaliteten i elevenes undervisning gjennom å sikre lærerne tid til å tilpasse undervisningen gjennom for- og etterarbeid.
Antallet timer i årsverket skal forbli urørt. Innenfor rammen av 1687,5 timer skal altså lærerne ifølge KS rekke alt de ikke har nok tid til fra før, og i tillegg frigjøre mer tid til etter- og videreutdanning. Dette mener KS vil gi et kvalitetsløft.
For den som ikke er kommunebyråkrat kan det fremstå som at barna får regninga for Ernas valgløfter. Det er nemlig arbeidet med planlegging og evaluering av barnas undervisning som trekkes fra når kommunesektoren flytter tid til andre oppgaver enn undervisning.
Enten er det noe alvorlig galt med regneferdighetene i Kommunenes hus, eller så er KS’ fremstilling av virkeligheten for god til å være sann. I verste fall har kommunene en skjult agenda og ønsker å spare penger da lesepliktavtalen i realiteten er den siste hindringen mot ytterligere kutt i skolebudsjettene.
Preben Pettersen Uthus
Lærer og tillitsvalgt i utdanningsforbundet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Tillater meg å kommentere litt utenfor innleggets tema:
SvarSlettSom elev på videregående og (forhåpentligvis) snart student er det betryggende å vite at det finnes så mange lærere i Norge med voldsom yrkesstolthet. Det er godt å se at så mange står sterkt sammen og kjemper for sitt eget og elevenes beste, og ikke lar seg diktere av penger og kunnskapsløse mennesker. Eller snarere mennesker med gale motiver, og evne til å misbruke kunnskapen som gis dem i enorme mengder. Samtidig er det skremmende å se at flere og flere av dere lærere skriver fra dere ansvar, melder dere ut, skifter yrke. For hvilke signaler gir ikke det oss unge som faktisk vurderer å bli lærer? Det er ikke rart at 19-åringen som står mellom lærer-/lektorutdanning og ingeniørstudiet velger sistnevnte, når han eller hun ser stadig flere lærere med realfagskompetanse gjøre akkurat det samme: hoppe av i motvind, og gå over til det mer bekvemme.
Jeg trenger ikke å poengtere at Norge har behov for gode lærere med voldsom yrkesstolthet også i fremtida. Eller, trenger jeg det? Det kan nesten virke litt slik. Fremtidas elever trenger også de gode lærerne min generasjon var så heldig å få (dere!). Men da må yrket virke attraktivt nok til at unge velger det, og da må dere lærere fortsette å være lærere, og fortsette å kjempe for det dere vet er deres, og elevenes beste. Dersom den optimale løsninga ikke skulle komme i morgen, har dere om ikke annet sørget for at det faktisk finnes en neste generasjon lærere som kan fortsette kampen for dere.
Også det må vel være verdt å kjempe for.
Takk for en god og svært reflektert tilbakemelding. Jeg blir glad av å tenke på at det finnes idealister der ute som står klar til å gjøre verden bedre for alle de som trenger ei hand, en skulder eller et smil.
Slett