Hvorfor gidder vi egentlig å bry oss?

KS har fremmet krav som er uspiselige for landets lærere i forhandlingene om lærernes arbeidstid. Men hvorfor gidder vi egentlig å bry oss? Hvorfor kan vi ikke bare godta at byråkratene i KS vet best?

Vi bryr oss fordi vi kjenner barna som lykkes like godt som vi kjenner dem som sliter. Vi bryr oss fordi vi ser lykken i øynene på de som lærer noe nytt like tydelig som vi ser frustrasjonen i øynene på de som nok en gang vet at de kommer til å stryke. Vi bryr oss fordi vi veit at alle kan noe, og fortjener å bli sett.

Vi bryr oss fordi vi vet at noen i klassen trenger en klapp på skuldra om fredagen fordi ikke alle helger er trivelige, og fordi vi liker å le høyt på mandag sammen med de som har smakt selve lykken i livet og forelska seg i helga.

Vi bryr oss fordi vi veit at læring ikke handler om lineære grafer, men mer om trappetrinn som noen ganger er ganske dype og høye. Vi bryr oss fordi det er vi som møter de små og store menneskene som går livets landevei og sitter på skolebenken. Vi bryr oss fordi vi er der når ingen andre er der, og fordi vi vet at vi både bygger og redder liv. Hver dag.

Vi bryr oss fordi vi er sammen med barn hver dag. Fordi vi har valgt yrke på grunn av at vi liker barn. Vi bryr oss fordi vi ønsker å være der når noen trenger oss. Vi bryr oss fordi samfunnet trenger sånne som oss. Vi bryr oss fordi de svakeste trenger noen som gir alt.

Vi bryr oss fordi vi veit at tilpasset opplæring trenger både forberedelse og etterarbeid. Vi bryr oss fordi vi blir stressa når vi ikke får gjort jobben vår godt nok. Vi bryr oss fordi vi aldri får gjort nok samtidig som vi er avhengige av å føle at vi gjør det vi kan.

Vi bryr oss fordi barn trenger voksne med tid til dem. Vi bryr oss fordi vi ønsker å se barna. Vi bryr oss fordi vi er redde for å miste grunnlaget for relasjonene vi er så avhengige av. Vi bryr oss fordi vi kjenner utfordringene i skolen på kroppen hver dag og fordi tårene i øyekroken til 8- åringen blir med oss hjem på kvelden, og drypper stille ned på hodeputen vår når vi sover. Vi bryr oss fordi vi veit at noen ganger er barn helt avhengige av oss, og at det kan være et spørsmål om liv og død.

Dere stiller spørsmål ved våre gode intensjoner og belærer oss om at det å fjerne sikringen av vår tid til for og etterarbeid skal gjøre oss bedre i jobben vår. Dere er frimodige nok til å antyde at vi skyver barna foran oss. Dere tror at det tjener barna og oss at vi bruker mer av tida vår mens barna ikke er der.

Dere ser ikke barna men bare tall.

Mens vi har tatt på oss et livsverk.

Fordi vi bryr oss.

Preben Pettersen Uthus
Lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.