Kommunenes gode intensjoner?

I forbindelse med forhandlingene om lærernes arbeidstid hevdet Gunn Marit Helgesen (styreleder Kommunesektorens organisasjon) i en kronikk i Aftenposten den 30. januar at det ”har vært liten vilje fra organisasjonenes side til å diskutere realiteter, og stor iver etter å lime negative karakteristikker til KS og kommunene.”

La oss derfor se på realitetene når det gjelder kommunenes evne til å prioritere barnehager og skole.

På www.vol.no kunne vi den 2.februar 14 lese om Sortland kommune som kutter i budsjettene for oppvekstsektoren. Konsekvensene er at lærerne blir pålagt å ta ansvar for renhold. Den 30. august 13 skreiv VG at 1 av 3 lærere utfører rengjørings- og vaktmesteroppgaver.

Den 3.februar 14 skreiv www.bladet.no at barnehagene i Stjørdal har fått trangere budsjetter og derfor ber foreldre hente barna tidligere om dagen. Det kuttes også i utetid og prosjekter ettersom barnehagene ikke har budsjett til å leie inn vikar ved sykdom. Den 2. august 2013 leste vi i Dag og Tid at det manglet 6000 førskolelærere i norske barnehager.

27.juni 13 hadde Fedrelandsvennen et oppslag om at Kristiansand kommune nekter lærerne etter- og videreutdanning. Samme år den 27. august år står det i Dagsavisen at kommunene ikke følger opp lærerløftet med etter- og videreutdanning. 150 av 428 kommuner hadde ikke søkt om ettter- og videreutdanning for en eneste lærer. Forskning og statistikk viser at ukvalifiserte lærere og assistenter i økende grad brukes i spesialundervisningen i skolen.

I Dagens Næringsliv leser vi den 28.6.13 at internasjonale sammenlikninger viser at norske lærere tjerner dårligere enn sine kollegaer i andre land. Til tross for dette har lærerne måttet streike tre oppgjør på rad for å oppnå en lønnsutvikling på linje med andre i det norske samfunnet. Mandag 1. juli 2013 skriver VG at 15000 underviser uten lærerutdanning. 8. juli leser vi i Aftenposten at lærere vraker skolen, og at 38000 lærere jobber i andre yrker.

KS’ krav i arbeidstidsforhandlingene for skoleverket vil gi kommunene økt frihet til å kutte i oppvekstbudsjettene. Styrelederens mumling om at de vil skolen det beste har heller ingen troverdighet. KS’ har nemlig ingen makt over norske kommuners frie vilje og flertallsvedtak.

60 % av norske kommuner vedtok kutt i skolebudsjettene for 2013. Tallene er ikke stort bedre for 2014.

Det kan være fristende å snu om på utsagnet fra styreleder Helgesen: Det har nemlig vært liten vilje fra norske kommuner og KS til å diskutere realiteter, men stor iver etter å lime negative karakteristikker til lærerne og deres organisasjoner.


Preben Pettersen Uthus
Lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.