Lærerstreiken begynner å lukte blod.

Lærerstreiken fortsetter etter kveldens møter hos meklingsmannen. Jeg regner dermed med at det ligger til rette for opptrappinger i tida som kommer.

Arbeidsgiversida har kommet med en lang rekke utspill i kampen om lærernes arbeidstid. Ledelsen i KS har trukket lærernes arbeidsvilje i tvil, de har utfordret drøftingsplikten, de har holdt tilbake Rambølls rapport om arbeidstid og de har forsøkt å kjøre gjennom sine krav i arbeidstidsspørsmålene for skolen uten debatt på sine lokale tariffkonferanser.

Ledelsen i KS har spilt svarteper med lokaldemokratiet, lærernes yrkesstatus, yrkesstolthet og fellesskolen som innsats. En arbeidsgiverorganisasjon som kynisk spiller rulett med barns rett til skolegang 190 dager i året og som ikke nøler med å fremstille det som en seier for kommunene når de sparer penger på at lærerne streiker. Som om kommunenes fremste oppgave var å ha penger på bok, og ikke å levere et rikt tjenestetilbud til sine innbyggere...

Når kruttrøyken legger seg over skolegården en gang utpå høsten vil det være stygge sår i forholdet mellom arbeidsgiversiden og lærerne. Lærerne har for lengst mista tilliten til en arbeidsgivere som ikke bryr seg om sammenhengene mellom manglende rekruttering til læreryrket og lønns- og arbeidsvilkår. KS kan prate så mye de vil om sine gode intensjoner, men de har ingen troverdighet. Alt for ofte har norske lærere opplevd at fagre ord fra valgkamper, strategier, planer og ledere har blitt omsatt i budsjettkutt og økte arbeidsoppgaver. Alt for ofte har fagre løfter endt med ansvarsfraskrivelse. Nå sier lærerne at nok er nok, og om noen forsøker å tre en løsning med makt over skolenorge denne høsten som lærerne ikke står helhjertet bak tror jeg norske lærerrom vil implodere med en kraft politikerne ikke trodde var mulig.

At nesten samtlige politikere i norske kommuner, fylkeskommuner, storting og regjering dette året har latt seg målbinde av en håndfull byråkrater og politikere i KS- toppen gir ikke lærerne økt tiltro til verken systemet eller politikerne. En lærerstand som står igjen uten tiltro til det demokratiske systemet burde i seg selv bekymre de ansvarlige, ettersom et av skolens viktigste samfunnsoppdrag er å bygge demokratiet. I prosessene rundt lærernes arbeidstid er vi mange som har spurt oss om hvor det ble av innbyggernes rett til å stille politikerne til ansvar for sine meninger og standpunkt. Lærerne har det siste året drevet politisk skyggeboksing mot en motstander som har kunnet skylde på et slags spøkelsesmandat forankret hos politikere som ikke veit hva saken dreier seg om og ulne undersøkelser som ikke tåler offentlighetens lys.

Det lukter blod av konflikten mellom lærerne og KS nå. Personlig kan jeg aldri livet ha tillit til en arbeidsgiverside som lar seg representere av de samme forhandlerne som i årets oppgjør. Makan til uverdig og skittent spill trodde jeg aldri jeg skulle bli vitne til i 2014 - året da det offentlige Norge skulle hedre grunnloven.

Dersom ikke toppledelsen i KS må gå etter dette oppgjøret vil det ta lang tid før sårene lar seg lege. Lærerne krever et tilbud fra KS som tydelig viser at arbeidsgiversiden har tillit til lærerne.

Personlig krever jeg i tillegg at Per Kristian Sundnes og hans styreleder må ta sin hatt og gå da våre krav ikke lar seg gjennomføre om ikke dette innfris.