Kjære KS

Deres handlinger de siste ti årene har bragt skolenorge ut i det dypeste konflikten i nyere tid. Jeg vet derfor ikke om jeg kan stå inne for bruken av ordet kjære i min overskrift, men jeg forsøker fremdeles - av rein høflighet.

Vi er dessverre mange som ikke tror på dere. Vi tror ikke dere vil skolen det beste. Vi tror dere taler med to tunger. Vår mistro baserer seg på våre opplevelser med dere som arbeidsgiverorganisasjon. Dere har ikke innfridd på ett eneste punkt fra deres vakre festtaler.

Ikke ett eneste punkt.

Man skulle tro at det fremste argumentet for å overføre arbeidsgiveransvaret fra staten til kommunene var å bedre dialogen. Aldri har dialogen vært dårligere. Aldri har fremtidsutsiktene vært mørkere enn under KS.

Man skulle tro at kommuner som er avhengige av å følge lovens krav til kompetanse ville gjøre alt for å gjøre seg attraktive som arbeidsgiver. Lærerne har ikke sett noe til lønnsløftene i praksis.

Man skulle tro at en arbeidsgiverorganisasjon som til stadighet kritiserte en yrkesgruppes kompetanse ville forplikte sine medlemmer til å bidra til å øke denne. Norske kommuner svikter likevel når det gjelder kompetanseløftet i skolen.

Man skulle tro at en arbeidsgiverorganisasjon som har store utfordringer med å gi sine høyt utdannede kvinnegrupper konkurransedyktig lønn, ville takke ja om en regjeringtilbød en likelønnsmilliard. KS takket nei.

Man skulle tro at en arbeidsgiver som ønsker økt rekruttering til læreryrket forsøkte å legge forholdene til rette slik at yrket ble mer attraktivt. KS går motsatt vei og fjerner alle goder.

Man skulle tro at en arbeidsgiver som ønsket det beste for kvaliteten i møtet mellom lærere og elever la til rette for sterk profesjonsetikk. KS river bort fundamentet for at lærerne kan gjøre noe med utfordringene de ser elevene måtte ha.

Man skulle tro at de som ville skolen det beste og som satset på barn og unge, også ville bevilge penger til formålet. Men som vi har lært - når KS gir, tar de bare litt mindre. Norske lærere kjenner på kroppen at skolebudsjettene krymper mens oppgavene vokser.

Man skulle tro at en organisasjon som er en forlenget arm for demokratiet kjørte demokratiske prosesser. KS unndrar fakta, misleder og undrar viktige tema for åpen diskusjon. Og de gjør det igjen og igjen.

En hel vinter har tusenvis av lærere skrevet leserinnlegg, gått i tog og utfordret politikere uten å få svar. Hvor mye energi må lades fra landets lærere før dere forstår?

Hvis dagens lærere er så ubrukelige og lite kunnskapsrike, så tafatte og lite lojale, så egoistiske og lite kunnskapshungrige, og så bakstreverske og lite moderne som dere nå maler et bilde av med deres aller bredeste pensel: Hvem er det da dere har til å gjøre jobben som er så mye bedre? Hvilke rakettforskere og legestudenter er det dere har i ermet som skal steppe inn?

Og om dere ikke har ett ess i ermet - eller en joker? Hvordan i alle dager har dere tenkt å beholde dagens desillusjonerte lærere i skolen? Dere har systematisk såret og trampet på yrkesstoltheten til min yrkesgruppe i 10 år nå. Dere har systematisk revet ned vår anseelse i samfunnet og vår autoritet i klasserommet. Elevenes og foreldrenes bilde av læreren formet av Per Kristian Sundnes er malt i farger av mistro, mistillit og forakt. Det er nok nå KS.

31 000 sympatiserer med oss og vår sak på Facebook nå. Hvor mange må vi bli før dere vil høre?

Hvor mange lærere må beskrive hvordan deres krav vil rive bort fundamentet vårt for å gjøre en god jobb? Hvor mange lokalpolitikere må til for at dere skal forstå at dere aldri hadde et lokalpolitisk forankret mandat for å gjennomføre de endringene dere forsøker å få gjennom? Hvor mange forskere må fortelle dere at gnisten forsvinner fra lærerrommene, at motivasjonen blir borte og at fagligheten trues når deres kontroll og mistillit får dominere norske skolebygg?

Kjære KS. Jeg forsøker igjen: Kan den siste av dere som forlater rommet vennligst la være å slukke lyset? Mine og deres barn - ja alle fremtidige generasjoner fortjener at lærerne ikke brenner ut nå.

Vi står sammen og brenner sterkere enn noen gang inntil denne kampen er vunnet. Om utfallet av denne konflikten blir presset ned over lærerne nå tør jeg ikke tenke på konsekvensene.