I dag traff jeg et menneske!
Ja - ikke det at det i seg selv er så voldsomt spennende da, men jeg traff et helt nytt menneske. For meg altså. Et manneske jeg ikke har hatt noe med å gjøre tidligere i livet mitt. Det vil si; Jeg traff vel egentlig ikke bare et menneske, jeg traff faktisk opptil flere av dem.
Det som aldri slutter å forundre meg når det gjelder mennesker er hvor utrolig mange varianter det finnes av dem. Vi er små eller store, lyse eller mørke, høyrøstede, åpne, blyge, glade eller sure. Noen er untressante, mens andre er spennende.
Grunnen til at jeg i dag har ferdest i de kretser hvor jeg har blitt tvunget til å omgås folk fra ulike samfunnslag og med ulike bakgrunner, er vervet mitt i Utdanningsforbundet. Vi har kurs, og da kommer man i nærkontakt med folk. For noen en skremmende opplevelse som kan blåse flettene langt bak i nakken. For andre en skikkelig gyser av en piggsveisopplevelse, som gir liv, energi og futt.
Jeg tilhører vel sistnevnte kategori. Det er alltid spennende å prate med folk man ikke kjenner så alt for godt. Dersom man er riktig så uheldig, kan man jo faktisk risikere å lære noe nytt også.
Møter mellom mennesker er en av jordas sterkeste drivkrefter, spør du meg.
Jeg har mend andre ord hatt en travel men trivelig dag. Klokka er nå over midnatt, og det første jeg gjør etter å ha gjort ferdig dette blogginnlegget er vel å sovne, men det er godt å ha litt egentid også, etter en dag fylt av andre mennesker. Jeg trenger det også. Det er herlig å fordøye dagen litt sånn for seg selv.
Mens jeg lot dagen synke i dag kom jeg forresten på en fin ting som skjedde meg i dag. Jeg fikk faktisk et kompliment. En som hadde vært på et kurs jeg holdt for 8 år siden kom bort og fortalte at vedkommende fremdeles husket kurset og en engasjert kursholder. Faktisk kunne det av samtalen virke som at kurset hadde spilt en viss betydning for valg videre i livet for vedkommende også.
Man skal ta til seg det man får av positive tilbakemeldinger her i livet. Det har jeg erfart.
Jeg ble faktisk glad av den kommentaren.
Det fortalte jeg også vedkommende som gav den.
Det kan være svært så vanskelig å ta imot kompliment fra andre mennesker på en ordetlig måte. Alt for ofte feier vi dem bort før de har fått satt seg fast!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Del gjerne dine tanker med meg.