Et par dagsaktuell ting!

I disse dager er det flere saker i nyhetsbildet som opptar meg. Jeg akter ikke å ta for meg alt her, men plukker heller ut et par essensielle indrefilétbiter.

En av disse sakene handler om et sykehus som er meldt til politiet. Visstnok er de misstenkt for å bevisst ha unnlatt å innkalle pasientgrupper til behandling som de hadde krav på. Jeg skal ikke ta stilling til skyldspørsmålet her, men dersom det er et snev av realitet i saken, er det hele etisk svært problematisk.

Grunnen til at man kan falle for slike fristelser som sykehuset er anklaget for, er penger. Vi er inne ved kjernen i problematikken rundt styringssystemet kalt "New public management." Med stykkprisfinansiering og konkurranseutsetting, prøver noen seg på å spise indrefilét - hver dag. Noen operasjoner lønner seg mer enn andre. Kreftpasienter kommer dårlig ut når statistikker over lønnsomhet skal fremvises. Kobler man det hele med lederbonuser, kan man komme svært galt av sted.

Desverre får denne ideologien mer og mer innpass i styringen av velferdssamfunnet vårt.

Noen mener vi bør gli på denne fjøla også innenfor skolevesenet. Hva skjer da med den kunnskapen som ikke er målbar. Hva skjer med empati, medmenneskelighet og samarbeidsevner?

Skole ja... Jeg følger med ett halvt øye med på klassen 10B på NRK for tida. Som pedagog føler jeg meg jo litt forplikta til det, og som tillitsvalgt blir ikke pliktfølelsen mindre påtrengende.

Det er spennende å følge med i klassens liv gjennom kameralinsa. Noen ganger kjenner jeg meg veldig igjen i det som foregår i 10B, mens jeg andre ganger føler det hele blir litt kunstig. "Norges dyktigste pedagoger" har lagt lista høyt for prosjektet sitt, og det blir spennende å se om de kommer i mål. Men - uansett:

- Det hadde vært spennende å få prøve seg under de samme rammevilkårene: Undervist kun i det faget man var mest interessert i...
Undervist i det faget hvor man hadde fordypet seg og tatt etterutdanning i flere år... Undervist og glødet for det faget man forsket på, eller for musikken man levde for...
Jobbet på et team hvor samtlige glødet og ville ta tak, hvor alle hadde overskudd fordi de ikke var utslitt...
Kunne hoppe med elegante haresteg over læreplanenes krav til lærestoff, og startet opp steinalderprosjekt i 10. trinn, fordi det var der interessen til elevene lå... Undervist 3-6 timer i uka, og kunnet følge opp elevene et kvarter ekstra - uten hensyn til at neste time kommer med et nytt fag og kanskje en ny klasse...

Jeg er sikker på at mange lærere kunne tenkt seg en hverdag hvor man kunne kjøre ett kvarter Yoga med en elev etter gymtimen - fordi han eller hun hadde behov for det...

Hverdagen er ikke slik. De lærerne som underviser mest i 10B for tida lever i en drømmeverden som til og med ikke vi i Utdanningsforbundet har turt å nærme oss i våre krav til arbeidsavtaler. Mens "landets beste pedagoger" underviser maksimalt 5-6 timer i uka, er hverdagen for en vanlig lærer det firedobbelte.

Ofte med fag man ikke har fordypning i.

Jeg er sikker på at mange av hverdagsheltene der ute hadde hatt bedre forutsetninger for å lykkes medd å nå målene sine om de hadde jobbet under samme rammevilkår som de i 10B...