Skjerpings!

Jada! Jeg innrømmer det gjerne! Jeg har vært sløv med blogginga i det siste!

Det har liksom vært så mye enklere med Facebook. Kjapt inn - kjapt ut.

Og så har det jo liksom foregått så mye og da. Hele tida. Og med en snart-treåring i hus er jo ikke akkurat tempoet skrudd ned inntil kvelden setter inn. Men - nå så. Nå skal det jaggu bli fart på sakene!

Først og fremst fordi det begynner å bli lysere tider. På mange områder. Ute merkes det fort nå om dagen at vinteren er på vei nedoverbakken, selv om det bare laver og laver ned med snø. Men - dagene blir lengre. Det blir lysere, og man trenger ikke tre en halv bjørn utenpå kroppen lengre for å tusle ut med søpla. Det går mot vår!

Og så begynner det jammen å komme lys i en del tuneller ellers også. Det er godt å se det. Når man jobber med ting som man kanskje ikke kan eller vil prate så mye med alle om , at lysene etterhvert dukker opp, bare amn har tilbakelagt nok mange kilometer i tussmørket og skalla hodet litt i bergveggen først. Det ser lysere ut! Dagen kommer!

Dagen ja! Nesten- treåringen her i huset er ivrig på dagen, for han er - i motsetning til sine foreldre en svært A-menneskepreget krabat. Og - når vi våkner alt for tidlig om morgenkvisten men ikke får stå opp riktig ennå er det dagen vi venter på. Dagen kommer når mammas vekkerklokke ringer. Det er den vi venter på.Ofte stilt inn slik at den ringer bare minuttet etter at poden har ankommet soverommet vårt, men likefullt. Vi venter i spenning.

Og så ringer klokka. Og opp spretter en liten mann: No e det dagen Pappa. Pappa, Mamma, dagen e hær. Og så er det bare å tusle ut av senga, både for små og ekte A-mannesker, og litt større "A-mennensker wannabe".

Jaja. det er så mange forskjellige måter å tusle ut av tussmørket på.

For noen uker siden skreiv jeg litt om det med å engasjere seg forresten. og - veit du hva? Jeg har faktisk funnet ut at det nytter. Så - min oppfordring til deg som eventuellt ikke har prøvd det, eller som føler at nattemørket senker seg over tilværelsen og gjør den kald og svart har jeg et tips: Tenn et lite lys, klatre det første trinnet i stigen, eller ta det første steget. Kanskje får du noen med deg - og da kan det jo hende det blir en riktig så trivelig opplevelse.