Læreren – en fremtidskaper.

Lærerstanden er stolt av sin rolle i samfunnsbyggingen. Det har vi alltid vært. Våre verdier har alltid bygget opp under troen på en bedre og mer rettferdig fremtid. Vårt fremtidshåp har vært optimistisk og løsningsfokusert når vi har tatt fatt i små og store gjøremål i vårt arbeid for å bygge landet.

For – tanken om å bygge landet ”stein for stein” står sentralt når lærere går til timene sine. Spre kunnskap som kan forebygge hat og fordommer, spre holdninger som kan dempe konflikter, bygge tillit til at noen ser deg og er glad i deg, også når de som skulle gjort dette har sviktet.

Bygge et samfunn med plass til alle. Gi en mulighet til å erobre kunnskapens fjell og de fremtidsutsiktene som finnes der oppe. Gi en mulighet til å strekke seg etter nye mål og kanskje nå dem. Oppleve glede, mestring. Oppleve å ikke lykkes, men finne motivasjon til å forsøke igjen. Lære bort å realisere seg selv – til beste for fellesskapet!

Jeg kunne fortsatt lenge, men poenget mitt er enkelt: Lærerne ser på seg selv som fremtidsskapere i aller høyeste grad. Når media setter søkelys på behovene for kreativitet og entreprenørskap, så peker lærerne på seg selv og tenker at det er akkurat det de mest av alt vil holde på med. Skapende prosesser sammen med elevene, hvor kunnskap blir til i fellesskap gjennom hardt arbeid, prøving og feiling. Hvor erfaringer får mulighet til å vokse seg til kunnskap.

Mange glemmer at lærere har valgt yrket sitt ut fra at de intenst ønsker å hjelpe elevene sine til en bedre fremtid. Selvsagt er det et gode for norske lærere at de har lengre fri i forbindelse med skoleferiene. Men det er også et stort gode for elevene. Og for samfunnet.

Logikken burde jo vært enkel å forstå: Lærerne jobber mest når elevene er på skolen. På akkurat samme måten som fiskerne jobber mest i Lofoten når torsken kommer for å gyte. Det er i grunn bare en enkel tilpasning. En tilpasning som er gjort med tanke på elevene.

For det er ikke først og fremst med tanke på lærerne at lærernes arbeidstid er lagt slik den er. Derimot er det for å sikre at lærerne har tid til å gjøre den viktige jobben med å forberede undervisningen, samt gjøre etterarbeidet i forbindelse med den. Tilbakemeldinger på innlevert arbeid skal gis til elevene innen rimelig tid. Det er fornuftig for læringen. Det er liksom ikke det samme å få vite utfallet av en viktig fotballkamp en måned etter at den ble spilt.

Lærerne kjemper en kamp nå. For arbeidstida si – for elevene. Men lærerne opplever å bli mistrodd. Ledende personer beskylder lærerne for kun å kjempe for lavest mulig arbeidsbyrde for seg selv. Arbeidsgiverne forsøker å skape et bilde av at lærerne kjemper for arbeidstida si. Punktum! Dette bildet viser arbeidsgivere som ikke har tiltro til sine arbeidstakere.

Det sies at vi bruker mer ressurser på skolen enn sammenliknbare land. Selvsagt gjør vi det! Hvilke andre land i verden har et kostnadsnivå som vårt, kombinert med vår langstrakte geografi og vårt bosettingsmønster. Det er dyrt å opprettholde vårt velferdsnivå, våre velferdsgoder, vår måte å ta hele landet i bruk. Men – vi liker også å bli løftet fram titt og ofte som verdens beste land å bo i.

Husk at pedagogene også har sin del av æren for inntektene som kommer inn til vår felles kasse. Husk at for hvert eneste teknologiske fremskritt som gjøres innen oljeletingen på dypt vann, ligger det også mange timers jobbing i barneskolen. For hver avgjørelse som tas slik at milliarder av kroner kommer fellesskapet til gode har noen jobbet med etikk. Hver gang noen nekter å ta imot en bestikkelse har noen jobbet med moral. Husk på det – neste gang vi har valg i landet vårt – et av verdens aller mest stabile demokrati, at dette demokratiet er forankret gjennom flere hundre års godt arbeid også i klasserommene. Ta med i betraktningen, neste gang du leser at vi mangler ingeniører, sykepleiere, leger eller lærere, at denne mangelen bare vil tilta i fremtida med mindre lærerne i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og universitet klarer å motivere stadig nye kull for videre læring. For videre utvikling. For videre dyst til beste for seg selv – og fellesskapet. Hvilke andre samfunnsinstitusjoner har egentlig tatt dette ansvaret?

Lærere er kunnskapssøkende individer. Glade i kunnskap og alt den tilfører livet. Lærerne ønsker å tilegne seg selv ny kunnskap samt ta etter og videreutdanning. Og mest av alt begjærer de å sørge for at undervisningen til egne elever blir godt planlagt, gjennomført og evaluert. Det siste er i fare om kommunene får gjennom sine krav i Arbeidstidsforhandlingene for skoleverket.

Det er lærerne som har skoen på. Det er lærerne som kjenner det på kroppen. Alt det som førte til at Tidsbrukutvalget i 2009 fant grunn til å si at lærerne trengte mer tid til kjerneoppgavene i skolen; Undervisning, med tilhørende for- og etterarbeid. Kommunene var representert i det utvalget. Men – siden 2009 har landets kommuner nesten uten unntak sett bort fra rapporten.

Lærerne vet at over 30000 av deres medstudenter ved lærerutdanningene har forlatt yrket de ønsket å jobbe innenfor, til fordel for bedre lønns- og arbeidsvilkår andre steder enn i skolen. Lærerne ser at landet ikke har noen kvalifiserte lærere å miste hver gang en ny ufaglært ansettes ved deres skole, i kortvarige eller langvarige vikariat. Derfor tar Utdanningsforbundet ansvar langt ut over det som tradisjonelt har vært ansvaret til fagforeninger. Vi tar ansvar for rekrutteringen til yrket og samarbeider tett med myndighetene om dette.

De som styrer kommunene mener å styre etter riktig kart. Lærerne som går i terrenget får ikke kartet til å stemme. Lærerne orienterer seg når kartet ikke stemmer og tar egne valg for å komme frem til målet.

Lærere er ikke funksjonærer. Vi er proaktive og profesjonelle. Vi er fremtidsskapere!

Det å være fremtidsskaper kan være tøft innimellom. En gründer er avhengig av tillit, både hos banken sin og i markedet for å lykkes med å starte opp med noe nytt. Lærerne trenger også tillit, fra sin arbeidsgiver og fra samfunnet generelt. Vi trenger denne tilliten for å kunne vokse med de stadig nye utfordringene i vår nye tid. Samfunnet trenger lærere som har tillit.

Gi oss tilliten slik at vi kan løse jobben vår godt nok også når det røyner på. Gi oss handlingsrommet vi trenger for å være profesjonelle yrkesutøvere. Så kan vi fortsette å skape fremtida for stadig nye generasjoner slik vi har gjort det før.