NPM - atter en gang!

Jeg har også tidligere vært tydelig i mine ordvalg her inne på bloggen når det gjelder NPM. Og nå føler jeg for å være det atter en gang.

NPM: New Public Management. Styringsideologien som ikke i det hele tatt rimer med min måte å tenke samfunnsbygging på. En konkurransepreget ideologi som nå i stor grad er innført i styringen av velferdssamfunnet i Norge. En høyretanke som nå gjennomsyrer et sosialdemokrati som jeg har kjært. Tanken om Toyotas effektivitet som får de varme hendene i offentlig sektor til å jobbe i overkant raskt. Som harelabber?

I disse dager er det intet mindre enn en skandale som rulles opp i styringen av sykehusene. Oslo Universitetssykehus har blitt styrt på en svært uetisk måte om man skal tro de påstandene som har fremkommet de siste dagene. Å velge profitthensyn fremfor medisinskfaglige vurderinger kan på ingen måte forsvares i legeeden, men mye tyder desverre på at denne typen hensyn de sesnere årene har blitt stadig mer rådende innenfor helsenorge. Jeg kan jo i denne forbindelsen nevne triksingen med behandlingslistene som fremkom ved et annet sykehus i østlandsområdet i sommerhalvåret som var.

Utfordringen er på ingen måte enestående for helsesektoren. I tråd med tanken om desentralisert myndighet til kommunene i Norge, og videreføringen av ansvar og myndighet helt ned til den enkelte lederen på hver enkelt skole, barnehage eller pleie- og omsorgsenhet har ført til at forpliktelsene til loveverket og yrkesetikken blir forsøkt holdt på en drøy armlengdes avstand, også innenfor det offentlige.

Er dette heldig? Neppe!

For - forlengelsen av storting og regjering - landets lovgivere - er altså landets fylkeskommuner og kommuner. Og - når dette leddet av statsforvaltningen (jeg vet kommunene ikke liker å se på seg som det) får et pragmatisk og løsningsorientert forhold til landets lover, er dette et problem for oss som nasjon. For hvorfor skal hvermansen forholde seg til fellesskapet og lovens rammer, når det offentlige forsøker å finne smutthull og handlingsfrihet for å gjøre profitt innenfor det samme rammeverket?

Jeg liker ikke NPM. Jeg mener ideologian bak leger med tanken om forpliktende fellesskap som løser de store og viktige utfordringene sammen. Jeg har ingen tro på at 430 fragmenterte kommuner kan klare å ta tak i hverken miljøkrisen, utfordringene innenfor samferdselssektoren, utfordringene knyttet til rekrutteringen til omsorgsyrkene eller kampen for å rekruttere nok førskolelærere og læørere, dersom dette skal skje uten sterk og fast statslig styring, både av intensjoner, tiltak og penger i tilknytning til dette. Bærum vil nok klare seg brukbart uansett, ettersom det her er et noenlunde fordelaktig skattegrunnlag i forhold til foreksempel Berlevåg. Det er vel rimelig å anta at i et frisluppet konkurransebasert system vil en av disse to kommunene ha vesentlig lettere for å skaffe seg den nødvendige kompetansen. Og det er også rimelig grunnleg til å tro at en av disse kommunene vil ha rimelig mye større handlingsrom for å bruke lønn som virkemiddel innenfor et system hvor "enhver er sin egen lykkes smed".

Jeg ønsker et oppgjør med denne tankegangen. Den tjener ikke nasjonen. Og - et system hvor ledere - som ved Oslo Universitetssykehus - kan få regnskapene til å se flotte ut ved å manipulere systemet ved hjelp av uetisk adferd, er på ingen måte et system egnet til å skape økt troverdighet til våre offentlige og gode tjenester.

det er en tid for profesjonelle til å ta makta tilbake. Det er tida for et profesjonsopprør, blant flere enn legene ved Oslo Universitetssykehus. Lojalitet får ligge - i kampen for demokratiet er åpenheten vårt viktigste våpen!