Herr Statsminister!

Jeg vil du skal vite at det ikke har vært noen god tone mellom KS og lærerne etter at Kommunesektorens organisasjon (KS) fikk forhandlingsansvaret for skolen i 2004. Lønnsutviklinga til lærergruppene har heller ikke vært i nærheten av tilsvarende yrkesgrupper det er naturlig å sammenlikne med på lang tid. Kommunesektoren har i tillegg kontinuerlig utfordret lærerorganisasjonene til kamp hver eneste gang det har vært snakk om arbeidstiden i skoleverket.

Det er opprør i skole-Norge for å få KS til å fortsette forhandlingene om arbeidstid i skoleverket – herr Statsminister! Mer enn 4000 deler denne oppfatningen på vår gruppe på Facebook. Men hvor mange må vi være for å bli hørt?

Læreryrket sliter med rekrutteringen – herr Statsminister! Store grupper med arbeidstakere i sektoren er på vei ut i pensjon, og skoleverket trenger påfyll av unge, friske og forhåpentligvis høyt kvalifiserte lærere om skolen i Norge også i fremtiden skal fortsette å bygge grunnmuren i kunnskapssamfunnet.

Lærerne er bekymret for fremtiden til sine kommende elever. Om læreryrket ikke blir noe annet enn et sikkert valg nederst på søknadsskjemaet hos ungdom som er ferdig med videregående om 5 – 10 år, ja da er også fremtidens utdanningssystem fundamentert på kvikksand.

Skal vi bygge kunnskapssamfunnet, ja da er det naturlig å begynne med våre yngste borgere. Fremtidens ingeniører bygges av gode realfagskunnskaper i tidlig alder. Fremtidens leger trenger lærere som selv har kunnskap og interesse for biologi. Fremtidens lærere trenger høy kompetanse, skal skolen ha status i et samfunn hvor kompetansen i foreldregruppa ettersigende vil være svært høy.

For lærerne handler dermed kampen om arbeidstid ikke først og fremst om egeninteresse her og nå. Det handler om å få ungdom til å ville velge et yrke som er viktig for samfunnet. Det handler om å sikre lik tilgang til kunnskap for alle. For fremtida.

Lærerne – herr Statsminister - frykter konsekvensene av å ta med kampen om arbeidstid inn i tariffoppgjøret. Konsekvensene for yrkets anseelse. For rekrutteringen. For elevene. For barna våre, dine – og mine.

For i tariffoppgjøret – herr Statsminister - kan man ende med å veksle tid med penger. Og i så fall vil altså en yrkesgruppe som har fått påvist alt for mange oppgaver i forhold til tida man har tilgjengelig til å løse dem, måtte veksle for dårlige arbeidsforhold mot mindrelønnsutvikling. Eller for å si det med andre ord – velge mellom bedre arbeidstid eller bedre lønn. Og hva skal man da velge når begge i utgangspunktet har vist seg ikke egnet til å rekruttere nok kvalifisert arbeidskraft til sektoren?

Det som er helt klart – herr Statsminister - er at en yrkesgruppe som tjener 2/3 av det alle sammenlignbare grupper med like lang utdanning tjener, på ingen måte blir mer attraktiv av å fortsette mindrelønnsutviklingen. Ingen får lyst på lærerutdanning av å kikke på lønnsstatistikken – herr Statsminister!

Det som videre er klart er at det heller ikke vil rekruttere en eneste lærer til yrket når KS på nytt klarer å hoppe bukk over skole- Norges tydelige oppfatninger når det gjelder lærernes behov for mer tid til kjerneoppgavene i skolen. Det vil ikke slå Gnist av budskapet om læreryrket som en flott arbeidsplass, bare du ”har det i deg”, dersom tariffvåren fører med seg en lang og hard kamp for tilstrekkelig tid til å gjøre jobben.

Lærerne – herr Statsminister - kommer ikke til å vente til etter at søknadsfristen til høyere utdanning har gått ut med å få frem budskapet i forbindelse med årets tariffoppgjør: Skal læreryrket fortsatt være attraktivt, må arbeidsgiverne sørge for en konkurransedyktig lønn i forhold til utdanningskravene, og stille opp med arbeidsforhold som blant annet gir nok tid til å gjøre jobben.

Som lærer – herr Statsminister - snakker jeg ofte varmt om yrket mitt. Jeg fremhever alt det flotte med å stå i klasserommet, komme tett på ungdom, være der når det løsner og ny kunnskap læres. Jeg elsker å tenne små lys, som kanskje blir til en brann. Et brennende begjær om å lære. Jeg vet at vi er mange som elsker yrket vårt hver dag, men som også vet hva som må til av arbeid for å skape de gode og trygge arenaene for elevene.

Vi er mange med gnist i norske klasserom. Kanskje – herr Statsminister - bør norske kommuner tørre å bygge på denne gløden for å skape et varmt kunnskapssamfunn, i stedet for å helle kaldt vann i årene og senke temperaturen under frysepunktet?

Selv om det har bygget seg opp en isfront mellom lærerne og KS. En isfront bygget på mistillit og mangel på respekt. En isfront som avler ørebetennelse og høylytt roping! Dersom kommunene ikke lytter til lærerne nå, forbeholder en hel yrkesgruppe seg retten til å rope ut virkeligheten slik den er – herr Statsminister. Om så til Dovre faller!

Om ikke kommunene tar dette ansvaret for vår felles fremtid er vi kanskje tjent med at andre organ griper et overordnet ansvar – herr Statsminister? Hvor lenge kan du - som så flott uttalte at ”Kunnskap trumfer alt” i nyttårstalen for noen år siden, sitte stille og se på at selve sålen i kunnskapssamfunnet blir trampet flat av skoleeiere som med spisse albuer kappes om å finne midler nok til å drifte eldreomsorgen?

Er det slik vi satser på utdanning? Med barna våre som siklende drømmer om restene fra de eldres bord?

Er ikke skolegang og kunnskap kjernen i all statsbygging – herr Statsminister?