Brudd i arbeidstidsforhandlingene.

Hvem tar ansvar for KS sitt mandat?

Sist uke gikk KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) til brudd i forhandlingene om lærernes arbeidstid med Utdanningsforbundet.

KS er en medlemsorganisasjon som organiserer storparten av landets kommuner. Det er med andre ord kommunene som gir KS sitt mandat i forhandlinger.

KS har over flere år ført en svært utfordrende og aggressiv linje mot lærernes opparbeidete rettigheter. I ei tid med sviktende rekruttering til læreryrkene har KS valgt ei linje som har ført lærergruppene enda lenger ned på stigen over yrkesgrupper med lav livslønn. Førskolelærere og lærere tjener ligger helt i bunn livslønnsmessig, uavhengig av om man sammenlikner med grupper med eller uten uten tilsvarende utdanning.

Lærerne undrer seg over at signalene fra ulike undersøkelser, blant annet Tidsbrukutvalget - hvor også KS var med og avga en enstemmig konklusjon, ikke blir fulgt opp på andre måter enn gjennom sparetiltak.
A
For pedagogene vekker det bekymring og sinne når det virker som at utfordringene i skoleverket -som det for øvrig fokuseres svært mye på fra arbeidsgiversiden og politisk ledelse – ser ut til å skulle løses med sparekniv.

Hvordan skolen skal bli en bedre læringsarena dersom man flytter tid fra forberedelse til undervisning, og over til etterutdanning av lærere to uker i august, og ett par uker i skoleåret, er for pedagogene en gåte som er vanskelig å løse. Hvordan skal undervisningen kunne bli bedre dersom den er dårligere forberedt? Hvordan skal lærere med mindre tid kunne tilrettelegge bedre for ulike elever med individuelle behov? Og – som vi senest så i innlegget fra Direktør Jøsendal i KS i Adressa den 23. januar, hvordan skal vi se den enkelte elev bedre når KS eneste mål er at vi skal se flere og flere elever samtidig?

For – det er nettopp dette som er konsekvensene av omleggingene KS nå stresser med å få gjennom. Tida som lærerne i dag bruker til å forberede timene skal flyttes, bort fra søndager og kveldstid, bort fra den enkelte elev – og over til kompetanseheving i august, oktober, februar og slutten av juni.

Lærerne ønsker kompetanseheving, men vi ønsker ikke at elevene skal betale regninga for det.

Lærerne lurer også på hvor KS plutselig nå henter kompetansehevingsmidlene fra? De – som i en rekke kommuner enda ikke har kunnet følge opp riksmeklingsmannens møtebok fra tariffoppgjøret i 2008 om lønn for kompetanse, skal altså nå gi lærerne uker med kvalitetsmessig kompetanseheving. De – som senest dette skoleåret måtte frasi seg forpliktelser for lærernes etter og videreutdanning på grunn av dårlig kommuneøkonomi, skal altså nå plutselig fremstå som en troverdig samarbeidspart? De som i de fleste kommunene ikke har gitt de lærerne som har villet det mulighet til å ta etter- og videreutdanning etter 40-40-20 ordningen fordi det ikke har vært penger til det.

Etter at KS tok over arbeidsgiveransvart for lærerne har trendene vært tydelige: KS har uttalt skyhøye ambisjoner for skoleverket, samtidig som det har blitt forlangt at mer skal løses for mindre. Det har blitt færre lærere i skoleverket mens antallet assistenter har gått opp.

Lærerne her i landet er sinte nå. Og mest av alt lurer vi på dette: Hvem er det av våre lokale politikere som er med på å gi KS det mandatet de virker å ha fått? Hvilke prosesser legger politikere og byråkrater til grunn når de hardnakket hevder å kjenne skolehverdagen og lærernes tidsbruk bedre enn lærerne selv?
Lærergruppa er høyt utdannede mennesker. Med flere års høyere utdanning samt praksis over mange år forventer vi å bli lyttet til og tatt på alvor i utformingen av vår egen profesjon. Det er dessverre sjelden vi hører om politikere og byråkrater som tar seg tid til å spørre om hvordan hverdagen faktisk er. Enda sjeldnere opplever vi at de samme menneskene tar seg tid til annet enn kosmetiske besøk i skolehverdagen.

Så - spørsmålet går til våre politikere og byråkrater: Gi oss begrunnelsene for hvorfor dere er med på å gi KS det mandatet de tydeligvis har fått før forhandlingene med sine arbeidstakermotparter de siste årene.

For øvrig tror jeg alle kan forberede seg på arbeidskonflikter innen kommunal sektor i vår. Om arbeidsgiversida har tenkt å følge opp sin linje i arbeidstidsforhandlingene også ved tariffoppgjøret kan det bli god bruk for oppsparte avspaseringsdager på vårparten for alle som må ta vare på sine egne barn når streikene bryter løs. Ansvaret for en slik utvikling vil i så fall helt og holdent skyldes arbeidsgivernes arroganse.