tirsdag 1. juni 2010

Unio i streik og Israel

Det er flere ting som engasjerer meg dypt nå om dagen. Forutenom de nære ting i form av familie, hus og heim, titter jeg ofte ut i den store verden og hendelsene der.

I går beviste staten Israel enda en gang at deres respekt for menneskers liv er minimal. Aksjonen som førte til at flere sivilie ble drept kan aldri forsvares, uavhengig av om enkelte aktivister eventuellt gikk over streken da skipene de befant seg på ble bordet av de Israelske styrkene i internasjonalt farvann. Drap på denne måten må vi ta sterk avstand fra. Enkelt og greit! Og - vi skal aldri glemme at Israel holder Gaza og Vestbredde i et jerngrep som minner enormt om det som skjedde under Hitlers bruk av jødeghettoer under andre verdenskrig. Den Israelske stat har ikke lært leksen av sitt eget folks historie.

Og så er det streiken som Unio er i da. Jeg må si at jeg er seriøst bekymret for fremtiden til velferdsstaten i norge dersom vi ikke får gjort noe med den verdsettingsdiskrimineringen som finner sted i dag. Hvorfor skal kvinnedominerte yrker som utgjør ryggraden i velferdsproduksjonen lønnes 20% lavere enn mannsdominerte yrker som har krav om like lang utdanning? Hvorfor?

Det bør være et legitimt spørsmål.

Det er lett å bli sint på en arbeidsgiverorganisasjon som KS. Tilbudet om en pott til lokale forhandlinger blir i ettertid fremstillt som en likelønnspott, til tross for at alle vet at realiteten ikke er at en slik pott kan ha et slikt navn. Å fremstille deres tilbud som likt det organisasjonene fikk i staten er lønn, ettersom et likt prosentvis tilbud ville gitt de ansatte færre kroner enn i staten. Regnestykket er enkelt: 3,3% av 100 000 er mindre enn 3,3 % av 200 000. Det er kroner vi betaler regninger medd - ikke prosenter...

Jeg er riktignok hjemme i pappaperm, og burde vel ikke engasjert meg så til de grader, men jeg klarer jo ikke å la være. Jeg føler jeg burde vært der - på barikadene, enten mot KS eller Israel, eller begge steder.

Sinna nå ja!

Men takker alle som streiker for meg og mine rettigheter, og vet ikke hva godt jeg skal gjøre for dem!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Del gjerne dine tanker med meg.