fredag 4. juni 2010

Hvorfor streiken er mer komplisert enn som så.

Stadig vekk får jeg inntrykk av at noen ikke har skjønt hvorfor streiken i KS området egentlig pågår om dagen. Noen ser ikke logikken i streik som virkemiddel i "disse moderne tider" hvor man strengt tatt burde kunne diskutere seg fram til enighet om det meste. Det argumenteres på dette grunnlag som om at vi egentlig burde tilbake til tida der fagforeninger ikke fantes, og der hver enkelt arbeidstaker stod med lua i hånda og fikk sin lønn - som fortjent.

Så historieløst...

Jeg tør påstå at en av grunnene til at vi i dag kan bo i et av verdens beste land og bo i ikke bare er at vi har funnet olje. Jeg er vel vitende om at utviklingen av vårt samfunn har skutt fart i etterkant av funnet på norsk sokkel lille julaften i 1969, men jeg tør påstå at det som skiller oss fra resten av verden ikke er det at vi har olje i seg selv. I Kuwait, Saudi- Arabia og Alaska har de også svære oljerikdommer, men der har de innrettet samfunnet anderledes. I Norge har oljerikdommene kommet fellesskapet til gode på en helt annen måte. Resten av verden kan virkelig "look to Norway". Internasjonale undersøkelser har faktisk konkludert med at norge er et av verdens beste land å starte med næringsvirksomhet i, nettopp på grunn av at samfunnet er så velregulert med ordnete forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.

Så - velstanden og velferden her til lands skyldes ikke bare det svarte gull. Vi har innrettet oss anderledes. En stat der det har vært tradisjon for samarbeid mellom godt organiserte arbeidstakere og fornuftige arbeidsgivere, vel vitende om at samfunnets beste blir til av de verdier vi sammen skaper.

Verdier blir skapt hver dag, av hvert årsverks og hvert dagsverk. Noen synes å ha misforstått på den måten at verdier kun skapes i det private næringsliv, og gjerne det konkurranseutsatte feltet. Dette er en enorm feilvurdering av hvordan et samfunn som Norge fungerer.

Verdier skapes også i offentlig sektor. Hver førskolelærer som bryr seg om et barn skaper verdier i form av at en frmtidig lege blir til eller en fremtidig forbryter blir lovlydig. Satt på spissen selvsagt. Hver lærer som tar seg tid skaper verdier i form av en fremtidig yrkeskarriere, nye inovasjoner eller flott fremtidig skaperkraft. Hver sykepleier tilfører samfunnet merverdi gjennom å forkorte sykeopphold eller gjennom å ta vare på våre kjære mens de arbeidsføre er på jobb. Hvordan hadde verdiskapingen vært dersom vi ikk ehadde hatt en velfungerende offentilg sektor?

Utfordringen for offentlig sektor er at vi ikke kan vise til tall når vi skal synliggjøre verdien av det som blir skapt der. Forsøk på å regne ut realverdien av foreksempel at alle voksen mennesker kan være i arbeid uten å måtte tenke på hvem som skal ta seg av bestemora eller barnet i familien blir fånyttes. Det å skulle gjøre offentlig sektor sin verdiskaping målbar er rett og slett en håpløs oppgave.

Heldigvis så jeg til min glede i dag at en økonom hadde innsett dette. I adressa ( http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1490341.ece ) leste jeg i dag at:

"Vanskelig regnestykke

Hvor mye streiken i kommunal sektor kostet samfunnet mener senioranalytiker Erik Bruce i Nordea det er vanskelig å vurdere.

–Snevert vurdert så sparer kommunene lønnsutgifter. Samtidig er det tapet av tjenesteproduksjonen som uteblir. Jeg har ingen idé om hvordan man skal tallfeste det, til det har regnestykket for mange x-er, sier Bruce."



Dette har jeg lenge ment - og derfor blir det patetisk når kommuner i disse dager prater om at de sparer penger.

Hva er det som er kommunenes oppgave? Å produsere penger?

Nei - Kommunene skal produsere velferd for sine innbyggere, og der mislykkes kommunene der det er streik som bare rakkern om dagen.

Derfor skulle man tro at lederne i KS var interessert i å komme i gang med å ha kvalitet i kjerneoppgavene sine igjen, i stedet for å kun fokusere på kroner og øre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Del gjerne dine tanker med meg.