Jeg fikk vel denne kommentaren i denne bloggens spede begynnelse, og den var myntet på viktigheten av å skrive hvis man har bestemt seg for å ha - blogg altså!
Så, jeg kom på at jeg kanskje skulle klore ned noen ord her - og beklager dersom noen har vridd seg i mistrivsel mens de har kjedet vettet av seg og stirret øynene røde og rektangulere i vid venting på et nytt blogginnlegg.
I allefall - livet har tatt mange vendinger det siste året. Jeg har funnet det viktig å ta noen valg - valg jeg kan stå for - resten av livet.
For min del har dette betydd at jeg prioriterer anderledes enn det jeg gjorde for et år siden. Med en liten smilende og smørblid gutt på snart et år, er det viktig for meg å ha tid og overskudd til å være hjemme. Ordentlig. Ikke bare fysisk. Derfor har jeg brukt de siste måndene til å avslutte flere verv jeg har hatt den siste tida.
SÅ kan man si desverre, eller heldigvis. Det kommer vel litt ann på øyet som ser. I allefall er det valg jeg finner bærekraftige og som jeg kan stå for. Litt synd er det - for jeg har trivdes i jobben min i Utdanningsforbundet Sør- Trøndelag. Mange dyktige mennesker som evner å smitte engasjement har krydret livet mitt og gitt meg så masse. Og - i Selbu var det egentlig en spennende utfordring å være leder i partiet. Men - skal man ha verv, må man ha tid, og man må føle man kan prioritere på en måte som gjør at man kan gjøre en jobb som er god nok.
Slik ble det ikke denne gangen.
Så - livet er i endring.
Før påske var det en uke i paradis og varme på Lanzarote. Herlige dager ved basengkanten sammen med Sissel, Niklas, Mette, Rune, Maja, Karen J og Jan G. Det gjorde godt. Og så var det herlig å se hvor godt Nilkas trivdes i vann. Det blir flere slike turer ja. Det må det bli...
Akkurat nå er jeg hjemme sammen med Niklas. Heltidspappa frem til sommeren. Jeg gleder meg. Kommer aldri til å angre på dette. Denne tida er en gang. Nå!
Fra August tar jeg fatt på ny utfordring som tillitsvalgt i Selbu. Det blir en annen hverdag enn fylkesstyret. HTV i en kommune er nok mer ensomt - tross alt.
Heldigvis finnes det venner og bekjente der ute i den store verden, når man ikke kan alt selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Del gjerne dine tanker med meg.