De andre - det er alltid dem!

Den siste tida har det rast en voldsom debatt her til lands. Islamifiseringen skal visstnok snike seg inn bakom ryggen på bleike nordmenn. Skal vi tro politikkere på ytterste høyrefløy, skal man være forsiktig med å stikke hodet ut i gatene rundt om i Norges land etter mørkets frembrudd. Enten risikerer man å bli knivstukket, knivdrept - eller det som enda værre er - snikislamifisert.

Grøss og gru...

Det er dystre skremmebilder som males av et samfunn i fritt fall. Med bred malerkost svartmales grupper i befolkningen i paletter som er langt fra rosenrøde.

Uttalelsene må gjerne komme. Jeg liker ytringsfriheten for godt til at man skal legge så alt for mye bånd på den. Det som derimot bekymrer meg er alle holdningene som kommer for dage fra så alt for mange. Særlig gjennom sosiale medier på nett. Facebook og kommentarfelt under nyhetsartikler har blitt nye arenaer for å gi uttrykk for fremmedfrykt og smått rasistiske meninger. Det kan virke som at frykten rår!

Uten tanke for menneskerettigheter og internasonale avtaler som er forhandlet fram for å fremme menneskerettigheter, fred og verdighet, skriker massene etter mere blod. "Ut med han!", koste hva det koste vil... "Hva har de her å gjøre - hvis de ikke vil være som oss?"...

Det vises til og med til Frankrike og tiltak man har benyttet der. Som om Frankrike ikke er et land med dyp intern uro og enorme sosiale skiller sammenliknet med vårt eget fedreland. Vi husker opptøyene i Paris forsteder for ett par år tilbake...


Jeg liker ikke murbyggingen vi nå ser tendensene til. Murer har sjelden ført med seg noe godt. Derimot har hatet ofte en tendens til å vokse i takt murhøyden. Vi trenger mer forståelse og mer integrering. Selvsagt innenfor rammer der det også stilles krav til alle og enhver i samfunnet. Det er bare rettferdig...

For meg som har fordypet meg litt i historiens dystre kapittel, og som kjenner til folkemord, overgrep og hat som følge av holdninger som har utviklet seg over tid er oppfordringen til dere enkel:

- Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
Under en blodig storm - vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
troen på livet vårt, menneskets verd.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det,
dø om du må - men: øk det og styrk det!