Norwegians sanne ansikt

Bjørn Kjos er en mann med storkarisma. Smilet hans strekker seg rundt ansiktet hans omtrent på samme måten som Norwegians flyruter etterhvert brer seg utover mer og mer av kloden. Et lite eventyr på vinger tenkte nok mange av oss da Kjos presenterte Norwegians planer om tidenes innkjøp av nye fly tidligere i vinter.

Nå viser det seg altså at Kjos har skitt under vingene sine. Piloter og annet personale leies inn gjennom vikarbyråer, og nektes fast ansettelse. Og fagforeningene kjemper hardt mot denne utviklingen. Forståelig nok.

Fra munnviken til Kjos kommer det i en intern video frustrasjoner angående ansatte som i større og større grad tar opp selskapets utfordringer i offentligheten. I følge Kjos skal alt løses internt. Han har nok rett i at det er lurt å forsøke dette, men samtidig finnes det også grenser for hvor mange runder man kan gå internt før utfordringene må løftes ut i offentlighetens lys.

Jeg har tidligere skrevet en del om utfordringene som kan knyttes til et overdrevent fokus på omdømmebygging. Norwegian er etter min mening et klasisk eksempel. Et godt omdømme og en flott fasade på for eksempel en maurtue er faktisk avhengig av at man klarer å snakke med alle arbeidsmaurene inne i maurtua, og sørge for at de føler seg ivaretatt og er tilfredse. Arbeidsmaurene må føle seg tatt på alvor og lyttet til, og hvis ikke dette skjer vil de begynne å snakke stygt om maurtua si.

At Kjos ar opptatt av marginer har jeg forstått. Jeg tror faktisk fyren er ganske flink på dette feltet også. At han ikke er like opptatt av at arbeidstakerne hans har rettigheter som sikrer dem forutsigbare liv, begynner også å gå opp for meg.

Arbeidsavtaler som i praksis kan sies opp på fem dagers varsel hører ingen steder hjemme i 2012. Å nekte folk fast ansettelse er umoralsk, egoistisk og på grensen til grådig. I praksis er dette det samme som å nekte folk å etabelere huslån og stifte faste rammer rundt et familieliv. Norwegian er heller ikke kjent for å legge tilrette for stabile rammer arbeidstidsmessig for sine ansatte. Er Norwegian en arbeidsgiver som legger tilrette for at det skal være helsefremmende å arbeide? Over tid?

Og - hvor mye tenker vi egentlig på dette når vi bestiller flybilettene våre? Tenker du på hvor viktig det er for deg å ha faste rammer i egen privatøkonomi for å betjene ditt lån, når du skal bestille flybilettene du trenger for å besøke tanta til Beate på Toten?

Du skal ikke tåle så inderlig vel - den urett som ikke rammer deg selv.

Kanskje flybiletter til 299 er for godt til å være sant?