I etterkant av Hurtigrutesuksessen!

Jeg hisset meg i mitt forrige innlegg opp over manglende innsikt i enkelte kommentarer rundt hurtigrutens betydning for kysten, og bare for å gjøre det klart med en gang, så har jeg i dette innlegget ikke tenkt å modifisere mine tidligere synspunkt rundt dette.

Derimot har jeg tenkt å reflektere litt rundt folkefesten i forbindelse med MS Nordnorge sin ferd mot kirkenes, og kanskje sette denne litt i perspektiv.

Før i tida, da min far og min mor jobbet på Hurtigruten, var hver havn en ny opplevelse av folkeliv og impulser for de reisende. Bygdas originaler betraktet alltid hurtigrutas anløp mens de røykende stod lent mot en stabel av peller ved kaia. Lossingen med kran ombord ble ivrig betraktet av voksen og barn mens man lurte spent på om den neste pallen ville bikke over, eller om det kom til å gå bra denne gangen også.

Ungdom møtte opp på kaia og viste frem bilene sine, koner med barn stakk innom for å få noen få minutter medd mannan sin, en matros i ivrig arbeid under anløpet, men likevel - noen minutter. Ofte bare over rekka.

En bekjent kunne stikke innom for å sende en pakke til guten eller jenta som studerte i Tromsø, og som kanskje manglet 5 kilo poteter frem til semesterslutt.

Og noen møtte bare frem fordi Hurtigløpa hadde annløp.

Havna bugnet av liv. Tett innpå båten. Og ofte hoppet noen over rekka i siste sekund fordi det tok lang tid å få ferdig den siste pølsa på Narvesenkiosken.

Hvert anløp var en opplevelse. Spenning og forventning rådet. man fikk med seg hvem som ankom og hvem som reiste. Nyheter ble utvekslet.

Mye har forandret seg. Der det før var en slags folkefest ved hvert anløp har Hurtigruta nå fått mer preg av turistmaskin, og noe av folkeligheten som gjorde hurtigruta unik har kanskje blitt borte. Spør du meg er dette en av de viktigste utfordringene for Stordalen og Hegnar når de skal surfe på bølgen den siste tids mediedekning har gitt.

Hvordan bevare folkeligheten ved hvert anløp?

Det kan ikke vedtas i styret for hurtigruten ASA. Det kan ikke bestemmes av aksjemajoriteten. Det må rotfestes!

Rotfestingen skjer best gjennom å gjennskape Hurtigruten som folkefrakter nummer 1 langs kysten. Distansereiser kan kanskje gjøres billigere i vinterhalvåret? Kanskje kan kaféen bli rimeligere? Dersom folk igjen begynner å foretrekke hurtigruta som reisemåte, vil livet på havna komme tilbake.

Og - så kan jo folk langs kysten som er glad i hurtigruta spørre seg selv om de er flinke nok til å skape hverdagsmagi, ikke bare når TV- kameraene fra NRK2 er tilstede, men når hverdagen er der, og turistene på hurtigruta trenger krydder i hverdagen slik at det blir med hjem en unik opplevelse på kameraet til Japan eller USA - en opplevelse du ikke får noen andre steder i verden.

For folkesjela til kystbefolkninga ligger i kjølvannet til Hurtigruta. Det er oppstandelse hver gang konsesjonsvilkårene skal reforhandles og det skapes usikkerhet om alt skal være som før, eller om noen skal endres. Hurtigbåter foreksempel, vil aldri kunne få samme funksjon.

Spørsmålet er om kystfolket er bevisst denne folkesjela, også når det ikke blåser på toppene. Utfordringen til liten og stor langs fjæra blir å gjenskape noe av magien fra Hurtigruten - minutt for minutt også i vinterstorm og blest eller sommersol og speilbank fjord i årene som kommer...