Hurtigruten; Usunn Norgesporno eller sunn virkelighetsdigging?

Nå om dagen er det en farsott som rir landet vårt; Hurtigruten - minutt for minutt.

I helga som var hadde NRK 2 en markedsandel på 35%, noe som aldri før har skjedd. Medieforskere kaller dette for en historisk hendelse, og begrepet "slow TV" rir nasjonale medier omtrent på samme måte som MS Nordnorge i skrivende stund rir bølgene på vei mot Berlevåg.

Når en farsott rir landet er det alltid noen som har behov for å ri bølgene. Noen rir på lykkerusen og godfølelsen, mens andre ser potensialet i å være kritiske. Denne gangen er det Rektor ved markedshøyskolen, Trond Blindheim, som har behov for å markere seg og sin avstand til den nasjonale velværebølgen i kjølvannet av MS Nordnorges ferd mot Kirkenes.

Blindheim kaller NRKs produksjon for sterke ting; Hodeløst, platt og intetsigende er karakteristikker han bruker når tidenes suksess langs norskekysten skal skildres. Blindheim mener også at man må skri av seg hodet for å skjønne at denne norgespornoen er god TV, før han slenger fra seg at krisen i Europa og Hellas nok burde opptatt oss mer også her til lands. Som om vi ikke er et opplyst folk som klarer to ting på en gang...

Blindheim er Rektor ved markedshøyskolen. Jeg vil tro han også har et verdisyn deretter. I utgangspunktet vil jeg tro at det er vanskelig for han å se nytteverdien av å skulle sende og se et fem dager langt TV program, som atpåtil omtaler en komersiell aktør som har langtidskontrakter medd staten angående frakt av folk og fe langs kysten. Noen vil kalle det subsidiering - men ikke jeg.

Folk som Blindheim lever i en verden der målbare størrelser teller mye. Effektivitet og produktivitet er viktige størrelser, mens følelser og opplevelser kun er viktige dersom de kan være medd på å øke de to førstnevnte.

Jeg mener følelser er et mål i seg selv. Og akkurat her er vel koden for Hurtigruten - minutt for minutt.

For - det gir unektelig en god følelse å sitte på orkesterplass forbi Vågakallen i kveldssolen langs Lofotveggen. Og - anløpet i Stokmarknes med folkeliv varmet minst like mye som synet av midnattsola gjennom vannkanonene til KV Svalbard i det Raftsundet var passert. Og - det var en rik kulturopplevelse å høre blues klokka 2 på natta i Øksfjord, samtidig som det meste av bygdas befolkning hadde møtt opp på kaia for å hylle kystens trofaste traver - Hurtigruta.

Markedsmessig kan det hende transport på kysten kan løses på andre måter enn gjennom hurtigruta, og jeg vil tro kretser i Blindheims omgangskrets er villig til å se på alternativer til ordningen med hurtigruta. Noen vil spørre om den samfunnsøkonomisk er den beste løsningen, og alle anløpene må medd, om det kan skje raskere og mer effektivt - kanskje med hurtigbåter?

Turistene kommer ikke til Norge for å oppleve kysten i speedversjon. De kommer for å slappe av. Komme nært mennesker, lokalsamfunn og naturen langs kysten. Hurtigruten - minutt for minutt har gitt rike kulturopplevelser fordi havenen har bugnet av liv. Hurtigruten - minutt for minutt har gitt rike naturopplevelser fordi norskekysten bugner av liv.

En bit av den norske folkesjela har ski på beina. En annen del av den spiser vafler. Folkesjela står til Dovre faller, og for en nasjon som kjempet sin viktigste innsats under andre verdenskrig som sjøfartsnasjon, vil også en del av folkesjela og riksarven dreie seg om kysten.

I et samfunn som fjerner seg mer og mer fra de tradisjonalle verdiene, og hvor stress, effektivitetsjag og produktivitet blir stadig mer satt i fokus er det befriende at det er to timer igjen til neste havn. I en verden hvor idealismen synes på vikende front, er det deilig at to mennesker ser seg tid til å dra ytterst ut på Lopphavet for å gi sitt bidrag med flagg i småbåt til hyllesten av Hurtigruta.

Det er derfor mange nå ser med glede på NRK2. Det er derfor rektoren på Markedshøyskolen snarest bør bestille seg tur medd Hurtigruta. For å få perspektiv på livet og tenker tanker ut. Kanskje er det andre ting som er viktigere for folks eksistens og lykke enn han tror?