mandag 30. august 2010

Ferien forbi. Atter et arbeidsår!

Jeg er nok mest aktiv på bloggefronten i de mørke månedene av året - det er kanskje like godt å innrømme det - først som sist.

Og så får jeg vel være høflig og si takk for sist til dere som er innom her og følger med på preiket mitt. Det begynner å bli en stund siden nå!

Hvordan står det så til da? Jo takk! Slettes ikke så verst egentlig. Selv om det i dagene før helga og i helgatida kom farrang på besøk, begynner formen nå å rette seg. Rart med det - men vi mannfolk ER faktisk nær døden hver gang vi er syke. Og - det er ikke ofte jeg kryper opp under 40 i feber.

Sommeren ja... Den har jo vært her siden sist. Hva skal vi si om den? For det første har den handlet masse om Niklas. Det har blitt mange herlige timer sammen med han siden skoleåret og permisjonen min slutta. Han er stor nå, og tusler og går. Humøret er på topp - og slikt smitter!

Prioriteringene har vært litt annerledes denne sommeren. Startet med fine uker i Vesterålen sammen med Niklas, Sissel, broderen, faderen, svigersøster familie og venner. Men - lite fisking ble det nok.

Her i Trøndelag har det også vært uvanlig lite friluftsliv til meg å være. Husmaling, oppussing, og diverse små og store ting som har kommet i veien får ta sin del av "skylden" for det. Likevel fikk jeg da avsluttet med en ørret på 2 kilo tatt på fluestanga før skolestart.

Det har vært mamge meningsfyllte ting som har skjedd rundt meg i sommer. Og kontraster. 2 uker etter et bryllup stod jeg og foretok hjertekompresjoner uten at det nyttet. Rart. Og to uker senere var jeg forlover for Stian da han fikk sin kjære Trude sitt ja. Herlig. Godt!

....

Men nå er altså hverdagen her igjen.

Forandringer for min del. Ut av fylkesstyret i Utdanningsforbundet, og inn i lokallaget her i Selbu. Fra å være mange er det nå jeg som sitter med det meste selv. Heldigvis har jeg en flink nestleder, et flott styre og mange kjente som svarer på spørsmål. Men - det blir en stor forandring ja. Og lærerikt!

Tilbake til klassen etter permisjon også ja. Jeg kjenner det er godt å undervise. Tiltross for at motivasjonen hos elevene som alltid varierer er det givende. Og utfordrende. Og jeg kjenner jeg gløder mer og mer og mer for fagene mine. Det skal bli bra. Til slutt!

Men - det krever jobb, og nå er det 37 arbeidsuker til ferie. Forhåpentligvis flotte uker. Med flere blogginnlegg fra meg!

2 kommentarer:

  1. dæven, har dåkk itj ferie før om 37 uka???? Heldig æ da, som jobbe anna plass. Vi gjør unna både høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie før den tid. Ska bli godt med nånn røddaga for dåkk i mai høre æ...

    SvarSlett
  2. I følge ferieloven har vi ikke ferie før om 37 uka. Alt det andre e vel grovt sett som avspassering å regne.

    SvarSlett

Del gjerne dine tanker med meg.