Ut i det ukjente.

Når man trør i ukjent tereng er det godt å ha med seg gode hjelpemidler. Kart og kompass gjelder når man skal orientere i marka, og er det nye arbeidsoppgaver som venter er det godt å ha god opplæring i ryggsekken slik at man vet hvor man skal lete når man står fast. Det er vel greit å kunne "ringe en venn" en gang i blant også.

Ja - jeg føler at jeg trør litt i det ukjente for tida. Jobben min som tillitsvalgt er spennende, men samtidig innebærer den også noen bratte og spennende læringskurver. Rollen som tillitsvalgt i en kommune er anderledes enn rollen som tillitsvalgt i fylket, selv om jeg jobber med den samme tariffavtalen i bunn.

Nå for tida er det lokale forhandlinger som gjelder. Jeg har ikke planer om å gå så alt for tett inn i den materien, forutenom at jeg kan starte med å si at hele greia i følge meg er noe stort tull. Særlig for oss som jobber i skoleverket og barnehager. Vi trenger ikke den der lokale forhandlingsgreia - enkelt og greit.

Men tid går det med for å gjennomføre disse latterlige forhandlingene. Masse tid. Du skal få et regnskap for dette her på bloggen når forhandlingene er ferdige. Sist var jeg ikke engang forhandlingsleder, men brukte likevel i overkant av 60 timer - om jeg ikke husker mye feil.

Jaja.. En spennende erfaring kan man vel si det er uansett. Å være i forhandlinger altså.

Det er i grunnen mange spennede greier i livet akkurat nå. Spennende med familielivet. Vi koser oss sammen - vi som befinner oss under taket her i Sørlia. Det er stort sett rolige dager, selv om det til tider kan være en livlig halvannetåring som stolt sprader rundt i stua. Vi tre "voksne" tar det meste med et smil og godt humør - og for å bruke Politimester Bastian - så synes jeg man skal det når man kan.

Livet i kommunestyret er over for min del denne gangen. Ettersom jeg startet som hovedtillitsvalgt søkte jeg fritak for vervet, og fikk det. Det er litt rart egentlig, å trekke seg ut av noe man egentlig vil være med å bestemme så mye av. Men - likevel er det bare godt.

Ellers ser jeg fremdeles kamper i premier league, men jeg merker at jeg ikke gidder å ta på meg Liverpoolskjorta før alle kampene lenger. 6 poeng på 6 kamper er bare trist, og jeg blir ikke engang skuffa lenger. Nesten...

Men - det vil jeg egentlig ikke prate så veldig mye mer om... vi får ta det igjen når seiersrekka begynner...