Noen ganger får man uventet drahjelp. Over morgenkaffen i dag kunne jeg konstatere at også jeg skulle få akkurat det.
Jaja - ikke med beising av huset da, for den jobben må jeg gjøre selv. Og - ikke med å komme i mål me streiken, for der var KS akkurat så steile som jeg hadde frykta på forhånd. På tross av to uker med streik og et forbedret resultat, sitter etter min mening det norske samfunnet med en arbeidsgiver på kummunal sektor som ikke styrer landet i en retning som er tjenbar for både nåværende og fremtidig velferd i ette landet.
OK - tilbake til dette med drahjelpa da. For kaffen kom nesten ut av munnen i dag da jeg under VG så en sak fra E24 som kunne forstelle at Øystein Stray Spetalen spår kapitalismans undergang. SPetalen er god for brukbart mye mer kroner enn det undertegnede er, men ser likevel problemene som et system der 0,01 % av befolkningen stikker avgårde med hele gevinsten.
Nå skal jeg ikke gå god for absolutt hele resonementet og slutningene som Spetalen drar, men jeg må si at hans forsvar av den nordiske modellen for velferdsbygging er noe jeg må henge meg på. En stat som er sterk og i stand til å ta fellesansvar for velferden er avgjørende for stabilitet over tid. Til de som mener offentlig sektor er uhensiktsmessig og fordyrende konstaterer jeg at demokrati koster, og spør tallkunstnerne om de klarer å beregne verdien av et stabilt demokrati over tid?
Det er akkurat et det handler om. Dersom velferdstjenester skal konkurranseutsettes og gjøres konjunkturavhengige vil demokratiet og stabiliteten over tid bli truet.
Så derfor - Spetalen - Jeg trodde aldri jeg skulle si dette: Takk for drahjelpa. Den var uventet!
torsdag 10. juni 2010
fredag 4. juni 2010
Hvorfor streiken er mer komplisert enn som så.
Stadig vekk får jeg inntrykk av at noen ikke har skjønt hvorfor streiken i KS området egentlig pågår om dagen. Noen ser ikke logikken i streik som virkemiddel i "disse moderne tider" hvor man strengt tatt burde kunne diskutere seg fram til enighet om det meste. Det argumenteres på dette grunnlag som om at vi egentlig burde tilbake til tida der fagforeninger ikke fantes, og der hver enkelt arbeidstaker stod med lua i hånda og fikk sin lønn - som fortjent.
Så historieløst...
Jeg tør påstå at en av grunnene til at vi i dag kan bo i et av verdens beste land og bo i ikke bare er at vi har funnet olje. Jeg er vel vitende om at utviklingen av vårt samfunn har skutt fart i etterkant av funnet på norsk sokkel lille julaften i 1969, men jeg tør påstå at det som skiller oss fra resten av verden ikke er det at vi har olje i seg selv. I Kuwait, Saudi- Arabia og Alaska har de også svære oljerikdommer, men der har de innrettet samfunnet anderledes. I Norge har oljerikdommene kommet fellesskapet til gode på en helt annen måte. Resten av verden kan virkelig "look to Norway". Internasjonale undersøkelser har faktisk konkludert med at norge er et av verdens beste land å starte med næringsvirksomhet i, nettopp på grunn av at samfunnet er så velregulert med ordnete forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.
Så - velstanden og velferden her til lands skyldes ikke bare det svarte gull. Vi har innrettet oss anderledes. En stat der det har vært tradisjon for samarbeid mellom godt organiserte arbeidstakere og fornuftige arbeidsgivere, vel vitende om at samfunnets beste blir til av de verdier vi sammen skaper.
Verdier blir skapt hver dag, av hvert årsverks og hvert dagsverk. Noen synes å ha misforstått på den måten at verdier kun skapes i det private næringsliv, og gjerne det konkurranseutsatte feltet. Dette er en enorm feilvurdering av hvordan et samfunn som Norge fungerer.
Verdier skapes også i offentlig sektor. Hver førskolelærer som bryr seg om et barn skaper verdier i form av at en frmtidig lege blir til eller en fremtidig forbryter blir lovlydig. Satt på spissen selvsagt. Hver lærer som tar seg tid skaper verdier i form av en fremtidig yrkeskarriere, nye inovasjoner eller flott fremtidig skaperkraft. Hver sykepleier tilfører samfunnet merverdi gjennom å forkorte sykeopphold eller gjennom å ta vare på våre kjære mens de arbeidsføre er på jobb. Hvordan hadde verdiskapingen vært dersom vi ikk ehadde hatt en velfungerende offentilg sektor?
Utfordringen for offentlig sektor er at vi ikke kan vise til tall når vi skal synliggjøre verdien av det som blir skapt der. Forsøk på å regne ut realverdien av foreksempel at alle voksen mennesker kan være i arbeid uten å måtte tenke på hvem som skal ta seg av bestemora eller barnet i familien blir fånyttes. Det å skulle gjøre offentlig sektor sin verdiskaping målbar er rett og slett en håpløs oppgave.
Heldigvis så jeg til min glede i dag at en økonom hadde innsett dette. I adressa ( http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1490341.ece ) leste jeg i dag at:
"Vanskelig regnestykke
Dette har jeg lenge ment - og derfor blir det patetisk når kommuner i disse dager prater om at de sparer penger.
Hva er det som er kommunenes oppgave? Å produsere penger?
Nei - Kommunene skal produsere velferd for sine innbyggere, og der mislykkes kommunene der det er streik som bare rakkern om dagen.
Derfor skulle man tro at lederne i KS var interessert i å komme i gang med å ha kvalitet i kjerneoppgavene sine igjen, i stedet for å kun fokusere på kroner og øre.
Så historieløst...
Jeg tør påstå at en av grunnene til at vi i dag kan bo i et av verdens beste land og bo i ikke bare er at vi har funnet olje. Jeg er vel vitende om at utviklingen av vårt samfunn har skutt fart i etterkant av funnet på norsk sokkel lille julaften i 1969, men jeg tør påstå at det som skiller oss fra resten av verden ikke er det at vi har olje i seg selv. I Kuwait, Saudi- Arabia og Alaska har de også svære oljerikdommer, men der har de innrettet samfunnet anderledes. I Norge har oljerikdommene kommet fellesskapet til gode på en helt annen måte. Resten av verden kan virkelig "look to Norway". Internasjonale undersøkelser har faktisk konkludert med at norge er et av verdens beste land å starte med næringsvirksomhet i, nettopp på grunn av at samfunnet er så velregulert med ordnete forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere.
Så - velstanden og velferden her til lands skyldes ikke bare det svarte gull. Vi har innrettet oss anderledes. En stat der det har vært tradisjon for samarbeid mellom godt organiserte arbeidstakere og fornuftige arbeidsgivere, vel vitende om at samfunnets beste blir til av de verdier vi sammen skaper.
Verdier blir skapt hver dag, av hvert årsverks og hvert dagsverk. Noen synes å ha misforstått på den måten at verdier kun skapes i det private næringsliv, og gjerne det konkurranseutsatte feltet. Dette er en enorm feilvurdering av hvordan et samfunn som Norge fungerer.
Verdier skapes også i offentlig sektor. Hver førskolelærer som bryr seg om et barn skaper verdier i form av at en frmtidig lege blir til eller en fremtidig forbryter blir lovlydig. Satt på spissen selvsagt. Hver lærer som tar seg tid skaper verdier i form av en fremtidig yrkeskarriere, nye inovasjoner eller flott fremtidig skaperkraft. Hver sykepleier tilfører samfunnet merverdi gjennom å forkorte sykeopphold eller gjennom å ta vare på våre kjære mens de arbeidsføre er på jobb. Hvordan hadde verdiskapingen vært dersom vi ikk ehadde hatt en velfungerende offentilg sektor?
Utfordringen for offentlig sektor er at vi ikke kan vise til tall når vi skal synliggjøre verdien av det som blir skapt der. Forsøk på å regne ut realverdien av foreksempel at alle voksen mennesker kan være i arbeid uten å måtte tenke på hvem som skal ta seg av bestemora eller barnet i familien blir fånyttes. Det å skulle gjøre offentlig sektor sin verdiskaping målbar er rett og slett en håpløs oppgave.
Heldigvis så jeg til min glede i dag at en økonom hadde innsett dette. I adressa ( http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article1490341.ece ) leste jeg i dag at:
"Vanskelig regnestykke
Hvor mye streiken i kommunal sektor kostet samfunnet mener senioranalytiker Erik Bruce i Nordea det er vanskelig å vurdere.
–Snevert vurdert så sparer kommunene lønnsutgifter. Samtidig er det tapet av tjenesteproduksjonen som uteblir. Jeg har ingen idé om hvordan man skal tallfeste det, til det har regnestykket for mange x-er, sier Bruce."
Dette har jeg lenge ment - og derfor blir det patetisk når kommuner i disse dager prater om at de sparer penger.
Hva er det som er kommunenes oppgave? Å produsere penger?
Nei - Kommunene skal produsere velferd for sine innbyggere, og der mislykkes kommunene der det er streik som bare rakkern om dagen.
Derfor skulle man tro at lederne i KS var interessert i å komme i gang med å ha kvalitet i kjerneoppgavene sine igjen, i stedet for å kun fokusere på kroner og øre.
tirsdag 1. juni 2010
Unio i streik og Israel
Det er flere ting som engasjerer meg dypt nå om dagen. Forutenom de nære ting i form av familie, hus og heim, titter jeg ofte ut i den store verden og hendelsene der.
I går beviste staten Israel enda en gang at deres respekt for menneskers liv er minimal. Aksjonen som førte til at flere sivilie ble drept kan aldri forsvares, uavhengig av om enkelte aktivister eventuellt gikk over streken da skipene de befant seg på ble bordet av de Israelske styrkene i internasjonalt farvann. Drap på denne måten må vi ta sterk avstand fra. Enkelt og greit! Og - vi skal aldri glemme at Israel holder Gaza og Vestbredde i et jerngrep som minner enormt om det som skjedde under Hitlers bruk av jødeghettoer under andre verdenskrig. Den Israelske stat har ikke lært leksen av sitt eget folks historie.
Og så er det streiken som Unio er i da. Jeg må si at jeg er seriøst bekymret for fremtiden til velferdsstaten i norge dersom vi ikke får gjort noe med den verdsettingsdiskrimineringen som finner sted i dag. Hvorfor skal kvinnedominerte yrker som utgjør ryggraden i velferdsproduksjonen lønnes 20% lavere enn mannsdominerte yrker som har krav om like lang utdanning? Hvorfor?
Det bør være et legitimt spørsmål.
Det er lett å bli sint på en arbeidsgiverorganisasjon som KS. Tilbudet om en pott til lokale forhandlinger blir i ettertid fremstillt som en likelønnspott, til tross for at alle vet at realiteten ikke er at en slik pott kan ha et slikt navn. Å fremstille deres tilbud som likt det organisasjonene fikk i staten er lønn, ettersom et likt prosentvis tilbud ville gitt de ansatte færre kroner enn i staten. Regnestykket er enkelt: 3,3% av 100 000 er mindre enn 3,3 % av 200 000. Det er kroner vi betaler regninger medd - ikke prosenter...
Jeg er riktignok hjemme i pappaperm, og burde vel ikke engasjert meg så til de grader, men jeg klarer jo ikke å la være. Jeg føler jeg burde vært der - på barikadene, enten mot KS eller Israel, eller begge steder.
Sinna nå ja!
Men takker alle som streiker for meg og mine rettigheter, og vet ikke hva godt jeg skal gjøre for dem!
I går beviste staten Israel enda en gang at deres respekt for menneskers liv er minimal. Aksjonen som førte til at flere sivilie ble drept kan aldri forsvares, uavhengig av om enkelte aktivister eventuellt gikk over streken da skipene de befant seg på ble bordet av de Israelske styrkene i internasjonalt farvann. Drap på denne måten må vi ta sterk avstand fra. Enkelt og greit! Og - vi skal aldri glemme at Israel holder Gaza og Vestbredde i et jerngrep som minner enormt om det som skjedde under Hitlers bruk av jødeghettoer under andre verdenskrig. Den Israelske stat har ikke lært leksen av sitt eget folks historie.
Og så er det streiken som Unio er i da. Jeg må si at jeg er seriøst bekymret for fremtiden til velferdsstaten i norge dersom vi ikke får gjort noe med den verdsettingsdiskrimineringen som finner sted i dag. Hvorfor skal kvinnedominerte yrker som utgjør ryggraden i velferdsproduksjonen lønnes 20% lavere enn mannsdominerte yrker som har krav om like lang utdanning? Hvorfor?
Det bør være et legitimt spørsmål.
Det er lett å bli sint på en arbeidsgiverorganisasjon som KS. Tilbudet om en pott til lokale forhandlinger blir i ettertid fremstillt som en likelønnspott, til tross for at alle vet at realiteten ikke er at en slik pott kan ha et slikt navn. Å fremstille deres tilbud som likt det organisasjonene fikk i staten er lønn, ettersom et likt prosentvis tilbud ville gitt de ansatte færre kroner enn i staten. Regnestykket er enkelt: 3,3% av 100 000 er mindre enn 3,3 % av 200 000. Det er kroner vi betaler regninger medd - ikke prosenter...
Jeg er riktignok hjemme i pappaperm, og burde vel ikke engasjert meg så til de grader, men jeg klarer jo ikke å la være. Jeg føler jeg burde vært der - på barikadene, enten mot KS eller Israel, eller begge steder.
Sinna nå ja!
Men takker alle som streiker for meg og mine rettigheter, og vet ikke hva godt jeg skal gjøre for dem!
Abonner på:
Innlegg (Atom)