torsdag 31. mars 2011

Styringssystemer!

Noe av det som opptar meg på for tida er måten vi styer offentlig sektor på. Og da mener jeg VIRKELIG opptar meg.

For jeg er ikke en av dem som ser kun i kroner og ører når jeg skal benytte "tjenester" som det offenlige "tilbyr" meg. Ja - jeg er opptatt av at også det offentlige skal drive effektivt, men - jeg vet ikke helt om jeg mener det er rett at det offentlige skal drive "så effektivt som mulig".

Demokratiet er for viktig for meg til det. Det er viktig for meg at ikke bare profitt og maksimering av profitt er et mål, men at faktorer som sosial utjevning, samfunnsbygging, solidaritet og god politisk styring er vel så viktige faktorer når man skal gjøre opp status for om det vi driver med er vellykket eller ikke. Gode demokratiske prosesser tar tid, og denne tida må vi koste på oss dersom vi ønsker å leve i et demokrati.

De siste dagene har jeg gjennom mediene mottatt impulser som har inspirert meg til å skrive om temaet igjen. I dagens Dagblad ser jeg at Oslo AP kanskje ønsker å ta tilbake den politiske makten over helseNorge. Sjelden har jeg vært mer enig.

Underbyggingen av hvorfor dette er nødvendig fikk jeg i TV ruta i går kveld, da jeg så på NRK2s dokumentar kalt "Helsefabrikken", som på en relativt lettfattelig måte fremstiller paradoksene som oppstår når et styringssystem bygget på USAs grovt kapitalistiske helsevesen blir overført på den norske velferdsmodellen. Hvorfor skal det lønne seg for jordmødre å skape komplikasjoner i en fødsel foreksempel? Og - kan egentlig Toyotas tankegang overføres til pasientbehandling, eller for min del - undervisning i skolen?

Jeg mener vi er på gale veier nå stoppeklokke og målbare enheter får dominere styringen av offenlig sektor. Er det noe vi trenger så er det mange hender og hoder med tid. Tid til en prat og tid til omsorg for den enkelte. New Public Management systemene som flommer inn over det offentlige fremdeles gir ikke de rommene som kreves for å skape kvalitet i møtet mellom mennesker. Tillit til mennesker gir effektivitet. Tillit til mennesker gir kvalitet. Tillit til at sykepleiere og lærere ikke har jobbene sine fordi de er egoister, men fordi de ønsker å bety noe for andre. Det ønsker i allefall jeg.

Her er det viktig at politikere og politiske partier kjenner seg selv igjen, og ikke møter seg selv i døra. Dette handler om motsetningen mellom tradisjonell økonomisk makt stilt opp mot folk flest og deres solidaritet for hverandre. For jeg nekter å tro på en verden der alle manneskers handlinger kun er motivert av økonomisk profitt!

Hvorfor skulle jeg da gidde å ta frem fluestange mi til våren?

Nå er det alvorlig på tide at alle gode krefter toner flagg før vi mister noe av det som gjør at vi her til lands virkelig kan slå oss på brystet når vi møter mennesker fra andre land: Velferdsstaten - der fellesskapet stiller opp med det aller nødvendigste for alle enkeltmennesker med behov for det!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Del gjerne dine tanker med meg.