De andre - det er alltid dem!

Den siste tida har det rast en voldsom debatt her til lands. Islamifiseringen skal visstnok snike seg inn bakom ryggen på bleike nordmenn. Skal vi tro politikkere på ytterste høyrefløy, skal man være forsiktig med å stikke hodet ut i gatene rundt om i Norges land etter mørkets frembrudd. Enten risikerer man å bli knivstukket, knivdrept - eller det som enda værre er - snikislamifisert.

Grøss og gru...

Det er dystre skremmebilder som males av et samfunn i fritt fall. Med bred malerkost svartmales grupper i befolkningen i paletter som er langt fra rosenrøde.

Uttalelsene må gjerne komme. Jeg liker ytringsfriheten for godt til at man skal legge så alt for mye bånd på den. Det som derimot bekymrer meg er alle holdningene som kommer for dage fra så alt for mange. Særlig gjennom sosiale medier på nett. Facebook og kommentarfelt under nyhetsartikler har blitt nye arenaer for å gi uttrykk for fremmedfrykt og smått rasistiske meninger. Det kan virke som at frykten rår!

Uten tanke for menneskerettigheter og internasonale avtaler som er forhandlet fram for å fremme menneskerettigheter, fred og verdighet, skriker massene etter mere blod. "Ut med han!", koste hva det koste vil... "Hva har de her å gjøre - hvis de ikke vil være som oss?"...

Det vises til og med til Frankrike og tiltak man har benyttet der. Som om Frankrike ikke er et land med dyp intern uro og enorme sosiale skiller sammenliknet med vårt eget fedreland. Vi husker opptøyene i Paris forsteder for ett par år tilbake...


Jeg liker ikke murbyggingen vi nå ser tendensene til. Murer har sjelden ført med seg noe godt. Derimot har hatet ofte en tendens til å vokse i takt murhøyden. Vi trenger mer forståelse og mer integrering. Selvsagt innenfor rammer der det også stilles krav til alle og enhver i samfunnet. Det er bare rettferdig...

For meg som har fordypet meg litt i historiens dystre kapittel, og som kjenner til folkemord, overgrep og hat som følge av holdninger som har utviklet seg over tid er oppfordringen til dere enkel:

- Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!
Under en blodig storm - vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst, udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd:
troen på livet vårt, menneskets verd.

For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det,
dø om du må - men: øk det og styrk det!

Olympiske leker og sånn.

Tidligere har jeg her i bloggen malt vinterbilder med både bred kost og tynn pensel. Den observante leser har nok mellom linjene lest seg frem til en forståelse av at jeg synes den kalde årstida er ganske så allright. Hvitt pudder og paralelle skispor som slynger seg mellom gran, furu og bjørketrær er helt ok i mine øyne.

I helga som var hadde jeg ett par flott turer på ski. Sammen med Sissel pakka vi Niklas i pulken og la i vei ut på tur. Sjelebot for både liten og stor - tror nå jeg, selv om Niklas nok var aller mest opptatt av å sove det meste av tida mens vi var ute.

Det er noe urnorsk med friluftslivet. Vi er født med ski på beina og en evig trang til å legge i vei ut i skogen. Født med ski på beina ja...

Det er jo OL. Lekene som for øyeblikket utspinner seg i Canada har fanget min interesse, tiltross for en litt mer laber start enn vi nordmenn i utgangspunktet har sett for oss. Det er liksom litt motsatt av det norske det. Ski - og best når det gjelder - det er det som er rødt, hvitt og blått! Og så er vi blidspente da. Uansett.

Vi har en unorsk løper i den norske troppen. Jeg liker Petter. Det er befriende med nordmenn som tør å si at trua på gull er tilstede, og det er i grunnen godt at noen legger lista litt høyt for seg selv. Petter Nordthug la lista skyhøyt når han snakket om å ta gull i 6 distanser. Han kommer nok til å kjempe om medaljer av edelt metall i disse Olympiske lekene, så det er ikke det jeg bekymrer meg for...

Men - det tar seg litt dårlig ut når man ikke klarer å rive med stil. Å prøve på verdensrekord er helt greit det, men den norske folkesjela blir litt uggen i magen når den olympiske superhelten ikke engang gidder prate med de utskremte medarbeiderene fra NRK.

Ulvang, Dæhlie, Alsgård, Drillo, Knisken, Hjallis og alle de andre gutta hadde aldri for dårlig tid til en prat.

Her må Petter bli voksen, og det fort.

Kule ting koster!

Det begynner egentlig å bli ei lang stund siden jeg skrev noe her sist. Alt for lenge har det gått siden sist.

Jeg skal ikke si at jeg har ligget på latsiden i tiden siden det siste innlegget likevel. Det er nok mange ting jeg kunne ha skrevet om. Mye har skjedd den siste tida. Både triste ting og gode ting.

I morgen blir faren min 70 år! Gratulerer til han med det. Denne helga hadde vi han og søskenen mine med følger på besøk her i Selb. Deilig mat ble det på Bjørkhov, samtidig som det var godt å bruke litt tid sammen. Det blir så alt for lenge mellom hver gang. Det er slik livet er.

Det er godt å se at onkler og tanter og besteforeldre setter pris på å bruke tid sammen med Niklas også. Han forandrer seg så fort nå, og har blitt stor gutt. Reiser seg på to føtter nå. Ikke verst!

I dag har jeg hørt flere nyheter som har engasjert meg. En av nyhetene handler om en FrP politiker fra Skaun som var ute i lokalavisa si og uttalte frykt og grov rasisme. Det sjokkerer ikke i det hele tatt at denslags kommer fra den leiren, men det bekymrer meg virkelig at de holdningene som lever i det partiet i forhold til fremmedfrykt og stigmatisering får leve videre. FrPs innvandringspolitiske talsmann fulgte elegant opp da jeg kjørte hjem i dag. Gjennom radioen kunne jeg høre at det visstnok må være viktigere for oss å prioritere blant begrensede midler, enn å gi akutt legehjelp til ulovlige innvandrere i Norge som trenger det. Internasjonale traktater, menneskerettigheter og Europeiske legeforeninger blir elegant overkjørt når det partiet forteller om sine ståsted. I sak etter sak. Jeg håper Norge aldri blir like navlebeskuende som USA under Bush jr...

Så til det siste da. I allefall det siste jeg skriver om i dag: Kulere ungdomsskole. Det er i allefall det Kunnskapsministeren ville ha i dag. Over fler punkter foreslår departementet tiltak som skal gjøre skolegangen kulere, og gjennomgangstonen er vel litt forenklet at praktisk læring er lurt.

Jeg er ikke uenig i det, bare så det er sagt. Praktisk læring er kult, og lurt!

Men - jeg er litt redd for at en viktig faktir kommer til å mangle når den norske skolen skal gjøres kul. Penger...

For den siste teknologien er ikke gratis, og kule opplegg krever voksne som kan følge opp. Skal det skje god læring må det forberedes og settes inn i en sammenheng. Og hva er kult med maling som flasser av veggene i bygg som er fyllt med pulter og stoler som er fra 1960 tallet?

Kule ting koster...