Jeg jobber i skoleverket. Jeg jobber ved en skole, men er ansatt i kommunen. Om det blir nedbemanninger innenfor skoleverket i min kommune, gjelder min ansiennitet i kommunen som helhet. Slik er det i Norge, og arbeidsmiljøloven setter standarden for hvordan annsiennitet gjelder innenfor virksomheten.
Om Kjos får det som han vil kan realiteten om noen år være at min ansiennitet bare gjelder for min skole.
For Kjos organiserer Norwegian for minimal risiko. Dersom hans norske piloter ikke er konkurransedyktige, kan han bare legge ned selskapet, og dermed også legge ned sine forpliktelser ovenfor sine arbeidstakere. På tross av at moderselskapet går godt. Ingen piloter ansatt i noe datterselskap vil ha rettigheter når deres datterselskap er konkurs.
I tillegg er det datter mot datter- filosofien hans:
Overført til min hverdag ville det da være slik at om kommunen hadde behov for å spare penger, ville de i en tenkt politisk fremtid med ytterligere blåblå privatisering kunne sette skolene opp mot hverandre: De av dere som ikke går med på kutt i lønn, pensjon, sosiale ytelser og liknende blir nedlagt!
Uavhengig av om man ellers i kommunen har råd til kulturhus og ulike gratistilbud, eller om moderselskapet - den norske stat går så det suser.
Og slik kan vi jo utvide tenkningen:
- Barnehage mot barnehage, renholdere mot renholdere, sykepleiere mot sykepleiere, leger mot leger. Eller som nå - piloter mot piloter. Det er få grenser for konkurransens kraft.
Jeg har til og med hørt om en barnehage uten andre tilsatte enn styreren. Resten leier de inn fra sitt eget bemanningsselskap. Slik kan eierinteressene snuske til seg de ansattes pensjonsinntekter, og lure til seg kroner som skulle kommet barna til gode gjennom økt voksentetthet.
Men hvem tjener på det til slutt?
Hvem skal være forbrukere av de konkurranseutsatte tilbudene når fåtallet har jobb?
Sjømenn som min egen far fikk kjenne markedskreftene på kroppen da sjøfartsregistret NIS ble opprettet for om lag 20 år siden. Også da var argumentasjonen fra arbeidsgiversiden preget av at det var viktig å beholde rederinæringen i Norge. Mon tro om det ikke var skipsreder Fredriksen som stakk med milliardene sine til ei middelhavsøy, da han ikke fikk enda mer av viljen sin i det norske samfunnet. Han er ikke den eneste som nyter maksimal rikdom samtidig som han gir minimalt til samfunnet som en gang gav rammene som gjorde det mulig å bygge opp formuen.
Jeg trenger vel ikke å minne om hvor mye 1 % av verdens befolkning eier av vår felles formue?
Jeg trenger vel ikke å minne om at de rike blir stadig rikere - i et eskalerende tempo.
Selv om Kjos argumenterer med at han bare ønsker å fly folk dit di vil er det nok andre bilder enn fornøyde passasjerer som blinker over netthinna hans når natten kommer. Der flagrer nok tusenlappene livlig.
Våkn opp folkens!
Stå bak pilotene!
Det er bedre å dø stående, enn å leve resten av livet krypende på sine knær.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Del gjerne dine tanker med meg.