På samme tid opprettet jeg gruppen Arbeidstidsforhandlingene på Facebook. Tanken var at denne skulle bygge samhold og forståelse for arbeidstidsavtalen, samt gi organisasjonene støtte i forhandlingene med KS. Ingen skulle kunne betvile at kravene våre folk i forhandlingsrommet fremsatte hadde støtte hos fotfolket.
I tillegg var gruppa viktig for å skape trykk på motparten. Informasjon til politikere, leserinnlegg til media. En rekke folkeopplysningstiltak både ble til og delt med andre på grunn av gruppa. Og det lyktes. Trykket ble etterhvert så stort at partene satte seg ved forhandlingsbordet og fikk i stand en ny arbeidstidsavtale. Kompromisset stod langt unna de kravene KS hadde hevdet inn i forhandlingene, men likevel kostet det organisasjonene en planleggingsdag å få i stand en avtale. Dermed kunne man snakke lønn i tariffoppgjøret, som enda en gang endte i streik.
Gruppa arbeidstidsforhandlingene var under streiken med på å skape trykk på samme side som organisasjonen. E- postaksjoner, SMS kampanjer og leserinnlegg på leserinnlegg. Lærere hevet stemmen sin og var tryggere på sin sak. Vi merket et skifte i opinionen. Flere lyttet kanskje til det vi sa.
Lærerne ønsket aldri kommunene som arbeidsgiver. Vi bad aldri om det. Men organisasjonene har måttet forholde seg til dem, for det er villet politikk i stortinget at kommunene har forhandlingsansvaret. Dessverre.
Skoler og barnehager har vært i en nesten endeløs streikemodus i tariffoppgjør etter tariffoppgjør. I barnehagene har arbeidsgiverne kjørt den gamle arbeidstidsavtalen opp i et hjørne, og senest i vinter måtte barnehagene tåle en domsavsigelse som gir arbeidsgiversida større makt over arbeidstida. I skolene har mindrelønnsutviklinga dominert bildet i forhold til andre grupper,samtidig som arbeidsgiveren stadig har kjørt løpet for å endre arbeidstidsavtalen.
Under ligger en grunnleggende mistillit til om lærerne gjør jobben sin til beste for elevene uten kontroll og styring. MER kontroll og styring. Men på sosiale medier har lærerne argumentert for profesjonalitet og autonomi. Rapporter fra Civita og Rambøll har blitt ettergått i sømmene og partert. De har ikke holdt mål. De har vært politiske partsinnlegg for høyresida som ønsker å innføre konkurranse, privatisering og større ulikhet i skoleverket og barnehagen.
Engasjementet har vært stort i to og et halvt år på facebookgruppa Arbeidstidsforhandlingene. Medlemstallet sank litt etter kampen for 2,5 år siden. fra 6000 til 4000. Men noen holdt debatten og motet oppe. Noen stod på også da det skulle være stortingsvalg og politikken skulle gis mandat. Noen stod frem og påvirket politikere før Arbeidstidsforhandlingene startet opp igjen høsten 2013.Hele tida for å støtte organisasjonene og gi våre tillitsvalgte kraft i sine forhandlinger. Avtalen skulle bli best mulig.
Da bruddet i årets forhandlinger var et faktum i slutten av januar 2014 var det i overkant av 6000 medlemmer i gruppa. hver dag de neste to ukene steig medlemstallet med 1000 medlemmer. Lærere skreiv leserinnlegg. Vi gikk i tog. Vi laga plakater. Vi ringte journalister og redaksjoner. Vi snakka med politikere, partier og foreldre.
Vi kjempa så hardt vi kunne.
Og vi tapte.
Meklerens forslag til ny arbeidstidsavtale er ikke et steg i riktig retning. Helheten vil føre til flukt fra læreryrket slik jeg ser det, og vil også i liten grad virke rekrutterende. Det er vanskelig for meg å se endringer til det positive for lærerstanden i forslaget. Dessverre. Jeg holder arbeidsgiversiden ansvarlig. Det er deres krav som har ført oss dit vi er. Jeg har heller ikke stemt på de som ønsker å føre en arbeidstakerfiendtlig arbeidsgiverpolitikk.
Men tapte vi virkelig alt?
Det blei en skikkelig blåmandag. Resultatet blir slaktet og partert på facebooksiden jeg selv har starta. Utdanningsforbundet likeså. Medlemmene vender seg mot sine egne og glemmer at bjella egentlig skal henges på KS. Denne gangen var medlemmene klare for krig. KRIG. Denne kampen skulle vinnes - eller tapes. Etter harde forhandlinger var det altså HIT KS var mulig å flytte? Forhandlerne til Utdanningsforbundet ønsket ikke å risikere lesepliktavtalen, og trodde ikke arbeidsgiver var mulig å rikke lengre. Heller ikke i rikslønnsnemnda. Lærerne har ikke så mange støttespillere i opinionen. Dessverre.
Utfallet er tragisk for oss som har valgt læreryrket og som kjenner dets gleder og sorger.
Facebookgruppa har utviklet seg til å bli tre ting i oppgjørets siste time.
- 1: Det det var ment som - en saklig debattarena om arbeidstidsavtalen hvor positive og negative side trekkes frem.
- 2: En åpen vervearena for små organisasjoner som ønsker å gjøre seg attraktive for nye medlemmer.
- 3: En frustrasjonsarena hvor man vender seg mot egne tillitsvalgte og organisasjoner og signaliserer å melde seg ut.
Om dette fortsetter får KS det akkurat som de vil. Full krig mellom organisasjonene. Flere små organisasjoner med ulike stemmer i stedet for en stor og tydelig. Lavere organisasjonsgrad. Tillitsvalgte som ikke har tillit. Alt det som IKKE var kongstanken bak gruppa: Samhold og kunnskap gir styrke!
Jeg vurderer derfor å slette hele gruppa. Det var en fantastisk reise, men om det ikke tjener saken er det ikke sikkert du skal gjøre det.
