Det er ikke fritt for at etterdønningene av vårens tariffoppgjør har rullet inn over meg i høstmånedene. Bivirkningene etter intense år på sosiale medier kombinert med en svært interessant hverdag som tillitsvalgt og pappa har gitt seg så mange ulike utslag. De fleste av dem positive.
Men - for å ta en av de med negativt fortegn først: Da streiken var over og uravstemningen var unnagjort logga jeg av Arbeidstidsforhandlingene. Ikke sånn reint fysisk i form av å forlate gruppa, men mer psykisk i form av å melde meg av. Ikke misforstå meg - jeg har fulgt med nok til å vite at ting har gått rimelig greit for seg, og nye medlemmer har også blitt lagt inn - innimellom. Men det har faktisk vært godt å føle avstand til det som i store deler av det siste året har vært altoppslukende.
En annen konsekvens har vært at jeg i en periode ikke har vært like utagerende i min deling av politisk ladete budskap på sosiale medier. Jeg tok meg selv i å legge ut to statsbudsjettkritiske lenker denne uka, og da tenkte jeg: Nei men jøss - nå begynner du å komme litt ovenpå igjen!
På den andre siden må jeg melde om utrolig mange gode, varme og oppbyggende tilbakemeldinger fra folk. Det som kommer på sosiale medier er en ting, men det varmer faktisk mest å treffe folk i levende live og høre deres utrolige historier fra engasjementet vi har vært så heldige å få ta del i, vi som kjempet for lærerprofesjonens sak i året 2014.
For ei ukes tid siden var jeg så heldig å få ta del i mitt første medlemsmøte i Utdanningsforbundet Bømlo. Mange lærere hadde møtt frem, og engasjementet var stort. Det varmer når folk så åpenhjertig gir uttrykk for støtte og engasjement som mange gjorde i løpet av det møtet. Og så er det så artig å besøke nye lokallag!
For ett par uker siden fikk jeg besøke fylkeslaget i Møre og Romsdal for å forteller om mine erfaringer med sosiale medier. Og noen uker før der igjen var jeg innleder på Bergenskonferansen. Neste uke skal jeg innlede på kurs i Stavanger. Alt dette kjenner jeg er med på å gi med overskudd på en eller annen merkelig måte. Det er faktisk godt å fortelle litt om det som har skjedd. Og det er godt å høre andres opplevelser og fortellinger fra hvordan de siste månedene har føltes.
Mitt fokus nå er å bruke det som har skjedd på en god og fremtidsretta måte for å styrke fagforeningene. I det perspektivet har jeg noen synspunkt som jeg mener er viktige:
Vi må forsterke fagforeningsbevisstheten
Vi må forsterke profesjonsetikken
Vi må bygge enda større forståelse av hva som er hensiktsmessig kommunikasjonskanaler for ulike budskap og saker tilpasset de ulike fasene i et tariffoppgjør og organisasjonens arbeid slik at våre felles interesser faktisk fremmes.
Medlemsdemokratiet utspiller seg i klubbmøter, medlemsmøter og årsmøter.
Det blir spennende å se hva som kommer frem i evalueringene som min egen organisasjon foretar, samt de evalueringer som KS nå gjør i etterkant av oppgjøret. Jeg er ikke i tvil om at hendelsene de siste par år har gitt oss alle ny kunnskap som det nå blir spennende å følge etterdønningene av.
