Dagen i dag har vært en av de inspirerende og tankevekkende. Det hele startet med en time i bilen inn mot Trondheim og kurs i Utdanningsforbundet. Det er rart med det når man får litt tid for seg selv - tankene flyr og autopilotoen kobler inn. Likevel fikk jeg med meg fra radioen at Fremskrittspartiet nå har gått ut og flagget at det må innføres skoleplikt her til lands. Problemet de ønsker å få bukt med er at foreldre tar barna sine ut fra skolen til fordel for lange utenlandsopphold. Prisverdig tanke kanskje?
Men - det slår meg at ingen fra det samme partiet står på barikadene dersom det er etniske nordmenn som tar barna sine ut av skolen for å seile jorda rundt, eller bo på fjellet. Neida - utfordringen man ønsker å få bukt med her dreier seg nok om mørkhudete landsmenn som reiser med familien sin i retning Afrikas horn. Jeg rykker til og tenker vikarierende argumentasjon.
Jaja - nok om det.
I allefall ble det en fin kursdag ut av det. Arbeidstid og tariff er aktuelle tema, og så var det godt å få litt mer kunnskap om budsjettarbeid i kommunene. Spennende og viktig kunnskap å ha med seg.
I kveld så jeg en dokumantar fra Sørøya i Finnmark som tok for seg en skjult del av krigshistorien i Norge. Ikke Max Manus eller Gunnar Sønstebye denne gangen, men alle de fra vårt nordligste fylke som overvintret i berghuler og jordhytter i den harde arktiske vinteren i 1944/ 1945. Ikke fikk de heltestatus etter krigen, og de flaste fikk heller ingen takk, til tross for at det var blant disse man fant mange av de få norske soldatene som faktisk var i kamp på norsk jord i sluttmånedene av krigen. For konge. For fedreland. Og - de trosset den tyske overmakta alle som en - og gav motstand.
Oppreising bør gis!
Det var Brennpunkt som brakte denne dokumantaren, og de siste minuttene av Brennpunkt i dag ble benyttet til å ta opp en ska rundt innkjøp av legemidler i Norge. Det viser seg at det finnes en sammenslutning for innkjøp av legemidler til sykehusene i Norge, og at denne sammenslutningen lykkes med å redusere kostnadene til legemidler for sykehusene vesentlig i forhold til hva de samme legemidlene koster for oss forbrukere i Apotek.
Brenpunkts program satte søkelys på at innkjøpssamarbeidet nå blir presset av eget styre til å vurdere å gå over på samme prisordning for sykehus som for oss andre, altså dyre medisiner til alle. Utfordringen er at styreleder i innkjøpsordningen også er medlem av styret til Apotekerforeningen, samt at også et annet styremedlem i innkjøpsordningen er medlem i samme legemiddelforening.
SÅ kan man jo spørre seg med om fellesskapet vil være mest tjent med å fortsette å ha mennesker med sugerør inn i fellesskapets pengesekk på denne måten, eller om vi heller trenger lavere priser på medisiner til alle.
DET er MULIG å ta politisk kontroll med dette markedet om man vil. DET MÅ ikke være slik at medisiner kjøpt over disk MÅ koste opptil 2000% mer enn de samme medisinene koster for sykehuset.
Men - det forutsetter at markedet ikke får fritt spillerom og at fellesskapet går først. Slike innkjøpsordninger er også et resultat av New Public Management og troen på at markedskreftene alltid vil det beste for fellesskapet.
Ett nærblikk på apotekerforeningens virksomhet vil kjapt fortelle de fleste at de som tror på en slik illusjon tar feil. Markedet er kun sulten på en ting: Profitt!
